Når arkitektur blir bedre enn kunst

Spør Nordmenn flest om kunstsamlingen til Salomon R. Guggenheims museum i New York, og de fleste vil si at de tenker på hvordan bygningen ser ut, men ikke hva som henger der inne. Frank Lloyd Wrights arkitektur fra 1959 er så overveldende og så fantastisk at selv de mest kjente maleriene og skulpturene ikke trenger igjennom i forhold. Det henger Van Gogh og Mondrian på innsiden, men det er utsiden de fleste ønsker å nyte.

I dag er The Guggenheim på 1071 Fifth Avenue i New York en av byens mest besøkte bygninger og et fantastisk eksempel på etterkrigstidens beste arkitektur. Uten tvil er The Guggenheim et av New Yorks mest kjente landemerker og vil så være i flere tiår frem i tid.

Bygningen har trekk fra moderne japansk arkitektur hvis man ser til de rene hvite linjene, ingen store vinduer og noe lukket i forhold den travle gaten utenfor. Med tanke på at bygningen ble oppført i slutten av 50-tallet, så er det kanskje Lloyd Wright som har vært inspirator for japanske arkitekter istedenfor omvendt. Frank Lloyd Wright, i 1991 utsedd til den fremste amerikanske arkitekten noensinne, har inspirert mange etterfølgere. Guggenheimmuseet har uten tvil vært med på å bidra positivt også til annen type bebyggelse, så som f.eks. moderne boliger.

Lego kom for et par år siden ut med en serie arkitekturmodeller, og selvfølgelig ble The Guggenheim valgt ut. Så for kr. 399 kan du nå få ditt eget Guggenheim hjemme i stuen.

Det er ikke mange bygninger som oppnår en slik stiernestatus og det må vel sies at blant noen av de mest kjente bygningene fra 50-tallet så troner vel The Guggenheim overst, til tross for samtidens mesterverker som Yale University Art Gallery av Louis Kahn, Frank Lloyd Wrights eget Usonian exhibition house, Le Corbusiers United’Habitation, Kenzo Tanges Peace Pavillion, Mies Van der Rohes Farnsworth house, Eero Saarinens General Motor Technical Center og Philip Johnsons Glass house. 50-tallet må vel sies ha vært en god tid for fremstående arkitekter. Etterkrigstidens fremtidshåp og store penger i omløp gjorde dette mulig. Bildene er lånt ifra internet.

Read Full Post »

Dana-Thomas House, Springfield, Illinois

Frank Lloyd Wright fikk i 1902 oppdraget å designe og bygge om boligen til familien Lawrence i Illinois hovedstad Springfield. Resultatet, Dana-Thomas House ble et smykke. Da det var ferdig i 1904 ble boligen sett på som et symbol for en artistisk og unik arkitektonisk fremgang.

Boligen står frem som et udødelig arv fra Prairie Style-perioden. Prairieskolen gjenkjennes av flate horisontale linjer, vinduer i horsiontale bånd, tak med store overheng, solid uttrykk og ornamentbruk. Georg W. Maher, Walter Burley Griffin, William Drummond og Frank Lloyd Wright er noen av de arkitekter som ofte blir løftet frem for å representere denne perioden i amerikansk arkitektur fra begynnelsen av 1900-tallet.

I mine øyne er denne perioden Frank Lloyd Wrights beste tid som arkitekt, til tross for at Fallingwater faktisk ikke ble bygget før over 30 år etter Dana-Thomas house. I 2002 hadde jeg anledning å besøke Dana-Thomas house i Springfield, IL. Noe jeg ble mest begeistret for i boligen var i) kjøleskapkonstruksjonen,  med isinnlasting fra utsiden av huset, ii) hallen og den meget representative trappen til annen etasje, iii) gangen (the conservatory) over til galleriet og til sist iv) spisestuen.

Boligen er plassert på en stor hjørnetomt, noe som tillater at den eser ut og gir plass for flere uterom som hører sammen med rommene innvendig. Arkitekturen boltrer seg på tomten på en måte som gir hver vinkel, hver vegg, hvert lysinnslipp rundt om hele eiendommen tilstrekkelig anerkjennelse og  oppmerksomhet. Dana-Thomas house har fire pene sider.

I 1981 ble Dana-Thomas house solgt for $1 million til State of Illinois og er i dag verneverdig og et historisk landmerke. Mellom 2008-2009 var boligen dessverre stengt for besøkere grunnet økonomisk innsparing, og i 2011 var det stengt for renovering. Nå er det igjen åpent for publikum. Vel verdt et besøk!

Bildene er lånt ifra internet.

 

Read Full Post »

Kanskje den viktigste boligen i det 20. århundret

Frank Lloyd Wright (FLW) er arkitekten som hadde flere karrierer i løpet av sitt liv. I alle periodene leverte han magnifike mesterverker. Jeg har hatt muligheten til å få se flere av hans boliger  og det spennende er at de alle er unike på sin måte, til tross for at han bruker flere elementer om og om igjen. I årene 1936-1939 jobbet en gruppe unge arkitekter sammen med FLW med oppgaven å levere et «retreat» for Edgar Kaufmann og hans familie ca 1,5 timer utenfor Pittsburgh. Et retreat til ca $150.000 der interiør, hovedbolig og gjestehus med garasje inngikk. Kanskje visste FLW at han var på vei å lage historie, eller så jobbet han på uten å vite hva som var på gang? Hvem vet? Resultatet, Fallingwater, er trolig den viktigste boligen i det 20. århundret. Den har alt.

Jeg hadde anledning å besøke Fallingwater i 2002. Et besøk som jeg i dag ser tilbake på som en utrolig viktig inspirasjon i forhold til min interesse for arkitektur. Alt sammenlignes opp imot denne fantastiske boligen. Bruken av materialer, ideen med å bruke elven som «air condition», vinduene, galleriet i overste etasje, veien opp til gjestefløyen, svømmebassenget som ble fyllt av regnvann, terrassene, eldstedet i stuen, garderobene med gjennomlufting, vindussøylen fra første til tredje etasje, fargen på pussen som er brukt på rekkverk og taket opp til gjestefløyen etc. Det er umulig å ikke se det geniale i denne fantastiske boligen. Ok, i ettertid var bruken av armering og betong ikke helt optimalt beregnet i forhold til bygningen og søylene ned i vannet skulle trolig vært snudd. Det har kostet mye i ettertid å rette opp det. Men det at FLW var så forut sin tid i forhold til å finne nye løsninger og bruke nye materialer, viser også hvor fremtidsrettet han var.

Fallingwater ligger i Bear Run, eller Mill Run, Pennsylvania. I et skogsområde der mygg og høy luftfuktighet nesten gjør det umulig å være om sommeren. Vinteren er kald. Uansett årstid er Fallingwater et smykke i disse omgivelsene.

Det at Fallingwater ble gitt som gave til Western Pennsylvania Conservancy av familien Kaufmann er bare så fantastisk. I dag tar 150.000 mennesker hvert år veien innom dette fantastiske museet. Interessant er at i gjesthuset finnes det både Mies van der Rohe møbler og en Tiffany-lampe (verdt ca $ 1 million). En lampe fru Kaufmann fikk i gave av sin sønn. Stilen og smaken er upåklagelig til familien Kaufmann. Kanskje var det også derfor FLW fikk oppdraget å tegne denne «ferieboligen».

Bildene er lånt ifra nettet.

 

Read Full Post »

Robie House av Frank Lloyd Wright

Frank Lloyd Wright likte ikke, i følge de som kan historien, gardiner. Istedenfor designet han mønster på vinduene og brukte bly for å lage dette effektfulle alternativet til gardiner. Min første tanke da jeg besøkte Robie House var at denne enestående boligen, oppført i årene 1908-1910, var litt malplassert. Et historisk landemerke i South side Chicago, inklemt mellom annen bebyggelse i campusområdet til University of Chicago. Det var ca 90 år etter at boligen ble oppført. Jeg skjønner jo at det så litt annerledes ut da. Robie House er unik. En bolig som bruker soneinndelingen svært effektivt, og Frank Lløyd Wrights kjente teknikk å lage en smal, mørkt trappeløp som leder opp i en lys og stor stue. Effekten er slående. Du blir bergtatt med en gang du kommer inn i hovedetasjen til Robie House. Soveværelsene i tredje etasje og pikeværelsene over den trippelstore garasjen.

Stuen, med utgang til den store overbygde terrassen er et mesterverk av en stue. Det er egentlig ikke noe å utsette på denne «totalpakken» av en bolig annet enn at tomten er for liten og gir ikke selve huset den respekt den fortjener.

Robie House er bygget i en tidsepoke da arkitektkontoren ofte fikk oppdraget å lage belysningsopplegg, tegne møbler, hageplanering etc. Det gjorde at det ikke kun ble oppført en bygning med fire vegger, tre soverom, stue, kjøkken, bad og vaskerom. Nei, det som ble oppført var en visjon om et liv. Et liv i en bolig for alle i familien og i alle faser av livet til familien. Kanskje var det også bra at Frank Lloyd Wright tegnet møblene, fordi jeg har hørt at flere av boligene faktisk ikke går å møblere noe annerledes enn det Frank Lloyd Wright gjorde. Arkitekturen er så tilpasset den måten han så for seg at livet skulle være til byggherren.

Robie House er i mine øyne en bolig som med noen små tekniske forbedringer ville være en fantastisk plass for en familie også i 2012. Hvis du skal til Chicago er uten tvil Robie House vel verdt et besøk i tillegg til Oak Park. Bildene er lånt ifra internett.

Read Full Post »