Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘arkitektur’

 

Kritikken mot modernismen startet allerede på 60-tallet. Med forandringens vinder i bunn begynte man å søke nye formspråk og en samlende karakteristikk på all den arkitekturen som prøvde å utvikle seg fra modernismen ble til Postmodernismen. Postmodernismen omfatter alt ifra de retningene som definerer seg som kritikere til modernismen til nyrasjonalisme og annen moderne arkitektur. Et eksempel fra Norge er Karl Johans gate nummer 7. Se bilde til høyre. Tidsepoken for Postmodernismen kan sies være parallell med mye annen arkitekur og strekker seg faktisk helt ifra 1960-tallet frem til i slutten av 90-tallet om enn at begrepet ikke helt eksisterte i begynnelsen.

Begrepet ble omnevnt fra midten av 70-tallet av bl.a. av arkitekten Charles Jencks. I følge Wikipedia definerte han postmodernisme som «dobbel koding – en kombinasjonen av moderne teknikk med noe annet (vanligvis tradisjonelle bygninger)».

Postmodernismens arv er derfor et brokete omfang av bygninger som både har måttet tåle mye kritikk og ikke alltid har vært helt «heldige» i sitt uttrykk. Andre postmodernistiske bygninger har vært sett på som spenstige kunstobjekter som f.eks. Frank Gehry’s Guggenheimmuseum i Bilbao, Spania fra 1997 (bilde til venstre).

Postmodernismen innholder alltså et brett spekter av arkitektur og må alltså tåle å ikke være en enhetlig arkitektonisk stilart.

Den arkitektoniske utviklingen som har skjedd fra 70-tallet og frem til i dag er i mine øyne den mest spennende. Arkitekter i dag bruker modernismens «fremtidsrettede» tenking og enkelhet i kombinasjon med Postmodernismens varierte og spennende «mulighetsarkitektur». Tilsammen lages derfor boliger og bygninger i dag som tør å hente inspirasjon fra flere stilarter, mikse dem og få frem funksjonelle bygninger med høyt designnivå og materialmessig gode løsninger. God ingeniørkunst mikset med kunstnerlighet og funksjon fra arkitektens penn har derfor gitt oss nye landmerker å hvile øynene på. Både innenfor boligarkitektur og offentlig arkitektur. Se f.eks. Villa Varner på Nesøya (2003-2004) og Den nye norske Opera (2003-3008) . Det er arven fra modernismen og postmodernismen sammen som har fått oss hit. Ikke kritikken av modernismen til tross for at det var grobunnen for utviklingen. Bildene er lånt ifra internett.

 

Read Full Post »

Flere og flere følger denne bloggen og det synes jeg er gøy! Trenden er voksende og i 2011 kommer ca 15.000 ha lest litt om arkitektur her, noe jeg regner med betyr at det er mange som deler denne interessen. Siden starten i 2009 har det ikke vært noen særlig struktur over bloggingen min, men jeg er som de fleste kan ha lest opptatt av modernisme, eco-boliger, koblingen mellom ute- og innearealer og effektiv arkitektur gjerne fra favorittarkitektene mine. Men et litt for tidlig nyttårsløfte er at jeg ønsker å legge en aldri så liten plan for bloggingen i 2012. Så her er planen for det første halvåret:

Januar: Minihus, små boliger og effektive løsninger – Jeg har alltid vært fascinert av arkitekter som har brukt tid på små arealer. Det har jeg skrevet en del om tidligere bland annet om Gary Chang’s leilighet i Hong Kong og the 99 K House Competition.

Februar: Eco-boliger og grønn arkitektur – Fremtiden er grønn. Hvis ikke bor vi ingen steder på denne planenten. Jeg har skrevet om utleieboliger på Teneriffe, grønn arkitektur med god design, boliger under jord etc. Det blir mer om dette i februar.

Mars: Frank Lloyd Wright – En av mine absolutte favorittarkitekter. Soneinndelingen, ekstraordinære løsninger, bruken av forskjellige takhøyde og fokusen på hvordan artifisielt lys og sollys samspiller etc. Fallingwater er nevnt i bloggen, men ellers er han alt for lite tilstede. Det blir det endring på.

April: 60-70-tallet og postmodernismen – Mye som blir bygget i dag har tydelige trekk fra postmodernismen. Henter vi inspirasjon ifra postmodernismen og blander dette med samtidens arkitektur liker jeg det ofte svært godt har jeg funnet ut.

Mai: Update USA 2012 – Philip Johnson, Richard Meier, Michael Graves, Cesar Pelli, Robert A.M. Stern, Peter Pennoyer, Robert Rogers,  Jonathan Marvel og Jaquelin T. Robertson. Store navn i USA de siste årene.

Juni: Sommerboliger – Kule sommerboliger enkelt og greit.

Ser frem til å få følge av alle som er interessert i arkitektur også i 2012. Kommenter gjerne innleggene.

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

Mvh

John-Erik Hassel

Read Full Post »

Den amerikanske arkitekten Alexander Gorlin har de siste to tiårene vært en meget profilert og fremgangsrik arkitekt i New York. Bl a gjorde han seg bemerket ved tegne Ruskin Place Townhouse i «master plan»-drømmebyen Seaside, FL som også var kulisse i filmen The Truman Show fra 1998. Hans boliger i Florida og på Long Island er ikke for de med liten lommebok, og stilen er i grenselandet mellom det klassiske og det modernistiske.

Southampton house, Long Island, NY (se bilde til venstre) er et 1100 kvadratmeter stort sommerhus tegnet for en familie på fire der både rom for tjenestefolk og gjestesviter sloss om plassen med store representative salonger. Long Island, NY er kjent for sine ville sommerfester og da det kun er et par timers reise fra Manhattan ut til Southampton på Long Island har dette området blitt et sentrum for de rike om sommeren.

Bak huset ligger stranden men også et fantastisk svømmebasseng. (Se bilde til høyre).

Boligen er ifra 2009.

Det finnes flere Alexander Gorlin villaer verdt å sjekke ut på hjemmesiden til Alexander Gorlin Architects, byrået som Gorlin startet i 1987 etter studer ved Yale University.

To boliger jeg ønsker å løfte frem er  Villa Jovis, Jupiter, FL og Villa Marittima, Shelter Island, NY. Se bilder nedenfor.

   Villa Jovis til venstre og Villa Marittima nederst. Det finnes romersk, klassisk og moderne trekk i disse boligene. Fremforalt er det gjennomført i minste detalj og det er tydelig at det har kostet noen kroner å bygge disse boligene. Jeg liker også at helheten, tomten, terrassene og møbler er planlagt samtidig med arkitekturen.

Det hadde vært interessant å se en Gorlin-bolig i Norge, men dessverre er det få som bruker $15-20 miljoner på en bolig i våre strøk. Og bra er kanskje det.

Bildene er lånt ifra Gorlin Architects hjemmeside.

Read Full Post »

Batak Toba er en av seks stammekulturer i nordre og sentrale Sumatra. Hver stamme har sin kultur og arkitekturstil. Batak Toba-boligene har en tradisjon som går flere hundre år tilbake. Området rundt Lake Toba, verdens største kraterinnsjø, er stammenes hjemmemiljø. Boligene deres er blant de mest spennende arkitektonisk i hele indonesia.  Flotte dekorasjoner og spisse tak er tydelige trekk i arkitekturen.

Batak Toba boligene er vanligvis bygget i «grupper» om opp til ti av gangen, som i sin tur utgjører små bygdemiljøer. Bygningene er ofte plassert tett sammen (men ikke koblet sammen) fordi det skal være enkelt å forsvare fra fiender utenifra.

Da det er vanlig med oversvømmelser i områdene der Batak Tobastammene lever har man lagd arkitekturen slik at både fuktskader og flom kan unngås inne i boligene.

I noen byer har man bygget rekker med boliger og på en måte lagd en gate imellom husene. Denne gaten kalles «alaman», og brukes som arbeidssted for beboerne, og plass for å tørke ris i den varme solen.

Det spennende med arkitekturen til disse bygningene er at de bruker soneinndeling for å gjøre boligene praktiske. Den nedre delen, den under selve boligen, brukes til arbeid og plass for dyrene. Neste sone er gulvplanet som er boligarealet. Tidligere kunne det være opp til fire familier som delte denne plassen, i dag er det vanlig at det bor en familie per bygning. Den øverste etasjen er den mest betydningsfulle. Her oppbevares familiens verdisaker. I fremkant på den øvre etasjen har også bygningen en terrasse.

Jeg liker disse bygningene svært godt. De ser både praktiske (i forhold til regn og fukt som er svært vanlig i disse områdene) og flotte ut. Designen er lett å kjenne igjen i bygninger som bygges på flere steder rundt om i verden.

Bildet er lånt i fra internett.

Read Full Post »

Noen har villere drømmer enn andre, og kanskje et litt høyere budsjett. Zaha Hadid Architects tegnet og bygget en enebolig for en privat byggherre i Moskva i årene 2006-2011. Resultatet er magnifikt. En enebolig ingen kan ha sett maken til tidligere. Og på hele 2650 kvadratmeter også.

Eller hvorfor ikke ta en titt på Villa Ronde, en luksus-eco-bolig ved den japanske kysten. Tegnet og oppført av Tokyobaserte Ciel Rouge Creation design firm. Boligen har eget museum i tillegg til stor innendørs svømmebasseng.

Og hvem skulle vel ikke ønske seg et strandhus på Long Island, NY? Arkitektfirmaet Thomas Phifer and Partners har tegnet «Long Island House», bildet nedenfor.

For oss utenom mulighetene å bygge slik kan vi vel bare si, det er i hvert fall kult å se på!

Bildene er lånt ifra internett.

Read Full Post »

Lisboabaserte arkitekten Paulo Henrique Durão tegnet i 2010 «House in Pedrogao» i Torres Novas, Portugal. Denne, ved første syn, enkle boligen kan se ut som en betongbunker fra den ene siden, men en lekker enebolig som elegant er bygget inn i det sandfargete terrenget fra den andre. Genistreken er å mikse den sandfargete betongen med store glassflater, la noen tretopper stå igjen rundt boligen og lage en stor terrasse med et forførisk svømmebasseng i den tørre Portugisiske sommervarmen. Å plassere boligen i skråningen med god utsyn over området rundt skapte utfordringer i forhold til den stramme fasadebruken. I bakkant av boligen finner du et soverom med kun to lysinnslipp fra taket. Men ved å plassere baderom, kløkken og garderober på ene siden og midt i boligen åpnet det seg opp et stort rom som ved bruken av store glassflater føles som det er like mye ute som inne. På denne måten blir boligen enkel, men genial.

Den resjonelle ser raskt at dette faktisk er en bolig som ville vært svært gjennomførbar også med norske byggekostnader. Den som ikke liker betong vil kanskje ikke bruke byggeteknikken, men det ville absolutt være mulig å bygge en slik bolig i tre, men med støpt terrasseareal. Interessant arkitektur som gir inspirasjon. Bildene er lånt fra openbuildings.com.

Read Full Post »

Mange har skrevet om Sverre Fehn’s  mesterverk Villa Busk i Bamble og mange har sitert oppdragsgivers bestillingskrav. Noen mener det var «Ikke tegn et hus, tegn en tilværelse, en flukt fra virkeligheten…» og andre har skrevet at det var «Tegn en bolig man kan gå en tur i». Uansett hva som ble sagt i bestillingsprosessen så har oppdragsgiver hatt et mål for øyet. Å la Norges fremste arkitekt gjennom tidene tegne en bolig carte blanche, for en familie i Bamble der alt virker ha gått helt etter plan. Villa Busk er en av de mest spektakulære eneboligene som er blitt bygget i Norge i moderne tid.

Boligen har tydelige soner, presis som flere av Fehn’s beste prosjekter (f.eks. Nordenvillaen). Barnas soverom er plassert i et eget fireetasjers tårnbygg ved siden av hovedboligen. Hovedsoverommet med baderom og et lite basseng er plassert i hovedbygningen på en måte som lar morgensolen som går opp i øst treffe glassflatene for å lage en hyggelig atmosfære når man står opp om morgenen.

Boligen er bygget i Fehn’s signaturkombinasjon av betong, glasspartier og furu. Boligen har en meget delikat fremtreden og ligger fint i terrenget. I mine øyne er det meget positivt at Fehn har klart å legge denne store eneboligen i terrenget på en måte som ikke har medført at man får opplevelsen av at de store entreprenørmaskinene har vært på farten igjen. Det er trist at de som sprenger ofte ser på fjell som noe som skal vekk til hver pris. Kanskje er det forskjell på utbygging i boligfelt der alt blir sprengtbort og hogget vekk, og en arkitekttegnet enebolig til adskillige millioner mer. Men entreprenørene kan lære av boligprosjekter som Villa Busk. Bildene er lånt fra internett og for den som er interessert finnes mange bøker om denne villaen, f.eks. boken Villa av Niels Marius Askim der Villa Busk er presentert som en av 21 fantastiske villaer i  Norge.

Sverre Fehn rakk å tegne alt for få eneboliger i Norge i sin levetid. Kanskje er det derfor så fantastisk at oppdragsgiver hadde ubegrensede midler for å sette opp Villa Busk. For jeg tror at dette er 1900-tallets norske enebolig i konkurranse med Villa Damman, Villa Stenersen og noen få andre utfordrere.

Read Full Post »

Frederik Konow-Lund (1889-1970)

Frederik Konow Lund, en av de sentrale arkitektene i den såkalte Bergensskolen. Den internasjonale Arts- and Crafts-bevegelsen fikk gjennom Bergensskolen en slags siste manifestasjon i 30-tallets Norge. Konow Lund er ”arkitekten som moret seg”! (Kilde: Bl.a.  BT, 14. jan 2005)

 

Den såkalte Bergensskolen bar preg av å beherske samspillet mellom håndverk og kunst i arkitekturen. Konow Lund lagde svært få store bygg og er fremst kjent for sine villaer, som det finnes mange av i Bergen men som sjelden kommer frem i det åpne markedet for salg. Arkitekter i Konow Lunds omgivelse, Johan Lindstrøm, Per Grieg, Ole Landmark og Kristian Bjerknes er alle eksempler på det motsatte.

Ole Landmark var for øvrig en av Frederik Konow Lunds sine lærere. Hos Landmark arbeidet Konow Lund en tid som assistent før han åpnet eget kontor i 1919. Konow Lund var en arkitekt med lokalt særpreg og opptatt av nær sammenheng mellom bygninger og terreng. Han levde på sin arv og i hans livsverk finner vi mange kvaliteter som vi savner i dag. Hans innlevelse i et landskap og lokale byggeskikk er i dag høyst aktuelt igjen. Mange av Konow Lunds villaer har fri og utradisjonell romdisponering, ofte utvendig skorstein og bruk av gråstein som en del av fasaden. Blant de mest kjente villaene signert Konow Lund er Villa Blaauw (bilde nedenfor) i Årstadveien 19 og en villa i Storetveitveien 33, begge fra 1926-27. Også flere villaer på Kråkenes, samt hans egen Villa Konow fra 1935-36 er blant de mest omtalte. Villa Konow er tegnet omtrent samtidig med Korsmos Villa Damman, en villa som i form og uttrykk er svært forskjellig. Bygningsteknisk oppleves Villa Konow som en solid befestning og ved siden av Villa Damman, som istedenfor er oppført med et meget enkelt og minimalistisk formspråk.

Ved siden av villabebyggelsen utførte også Konow Lund mange restaureringsarbeid, bland annet Rosenkrantztårnet, Kommandantbustaden på Bergenhus, Fana kirke, Nykirken og Hamre Kirke.

Bildene er lånt fra bildebank på internet.

 

Read Full Post »

Jørn Oberg Utzon (født 9. april 1918 og død i november 2008) jobbet både med Gunnar Asplund og Alvar Aalto. I 1950 etablerte han sitt eget studio og i 1957 vant han noe overaskende jobben med å tegne det fantastiske Sedney Opera house. Det gikk ikke helt som Utzon hadde tenkt seg og i 1966 ble han kastet som sjefsarkitekt ved bygget av det moderne operahuset. Kostnadene overgikk med 1 400%, kritikken haglet og dronning Elizabet II nevnte ikke engang navnet hans ved åpningen. Skandalen var total.

Ikke mange år etterpå skjønte verden og australiensene selv at operahuset ikke hadde vært et arkitektonisk fiasko, men en politisk. I 1973 fikk han RAIA Gold Medal from theRoyal Australian Institute of Architects. I juni 2007 kom  Operahuset på Unescos verdsarvsliste. Til Australia reiste aldri Utzon tilbake. På veien hjem i fra Australia gjorde Utzon et stopp på Mallorca. Der ble han livet ut.

I 1971 begynte han byggarbeidene med sin egen bolig på Mallorca, Can Lis, som var en av to boliger som han tegnet på den spanske øya. Can Lis er noe for seg selv. Et «hide away» fra verdensscenen, en mulighet å bruke sin unike blikk for arkitektur på seg selv og ikke uforstående politikere. Den fantastiske tomten, bruken av materialer, koblingen mellom ute- og innearealer, boligens soneinndeling, lysforholdene i boligen, boligens plassering i omgivelsene etc.

Navnet Can Lis er hentet fra Utzons fru Lis. I 1990-årene dro seg Utzon og hans kone lenger inn på øyen og bygget da boligen Can Feliz i rolige omgivelser. Jørn Utzon dro seg unna de store arkitekturarenaene som han kunne ha dominert etter problemene i Australia. Men hans arv er utvivelaktig noe for seg selv. Utzon kanskje er litt av arkitekturverdenens Garbo.

Read Full Post »

Herr Stuart Silk er en arkitekt fra Seattle, USA som med hjelp av at en byggkonsulent sett et av husene til Stuart Silk Architects i Palm Springs, California, fikk et usannsynlig godt kontrakt i Shanghai, Kina. Oppdraget besto i å tegne tre villaer i prisklassen $7,5 til $15 millioner til kunder han aldri ville få møte. Noen få restriksjoner i forhold til dimensjoner og størrelse ble gitt, ellers fikk herr Silk og hans kollegaer frie tøyler.  Stuart Silk Architects har 17 medarbeidere og er en av de byråene som nå høster godt av Kinas økonomiske fremfart og umettede interesse for dyre ting ifra vesten. I utgangspunkt inveiterte The Zhongkai Sheshan Villa project og dess utbygger ZK Real Estate Developent of Shanghai 17 amerikanske arkitekter til å delta. Ca 18 hektar med mark skulle bli ca 80 tomter med spesialdesignede villaer.

Ca 10 byråer fikk deretter oppdraget. Herr Silk fikk ansvar for ni av villaene.

Med kinesiske Feng Shui regler som f.eks. at en dør ikke får være plassert rett nedenfor en trapp, og det faktum at han ikke fikk møte kundene for å snakke om individuelle ønsker og muligheter, gjorde at han og kollegaene lærte mye av prosessen i følge International Herald Tribune (Hong Kong). Bildene er for øvrig lånt ifra Stuart Silk Architects hjemmeside. Når arkitekturen blir internasjonal på denne måten er det spennende å se hva som løftes frem fra de lokale tradisjonene og hva som fornyer arkitekturen i landet dit designen kommer.

Det er øynefallende hvor interessert de rike kinesene er av å være lik rikingene i vesten. På samme måte som japanene en gang var på 1800-tallet. Men så kom man jo seg tilbake til røttene etter hvert også der.

Read Full Post »

Older Posts »