Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Sverre Fehn’

Sverre Fehn var en av de store norske arkitektene i moderne tid. Han håndterte stilarter og laget nye stiler med særdeles presisjon. I flere av hans boliger i 60- og 70-årene eksprimenterte han frem geniale løsninger som viste nytenkikng innenfor arkitekturen som få før ham. Villa Norrköping er et slik eksempel. ImageEn enebolig som ikke bare viser hvor god Fehn var i å tenke romløsninger og arealer, men også design på en og samme gang. Villa Norrköping er en fremtidsrettet enebolig som ble oppført i årene 1963-1964 i rødt tegel. Boligen er på 150 kvadratmeter. I 2001 ble eneboligen oppført som bygningsminne i Sverige. Både Palladio og Mies van der Rohe er inspirasjon sies det, men jeg synes det er mye Fehn selv i boligen som ligger på Nordengatan 15 i Norrköping.

Flere av Villa Norrköpings løsninger kommer igjen i moderne boliger hva gjelder alt ifra vindusplasseringer, romløsninger og fasader. Image

Villa Norrköping er en videreføring av modernismens tanker og idealer, men med nytenking som bidrar til å utvikle arkitekturen på en svært positiv måte. Fehn var i flere tiår nytenker men klarte å levere fantastiske bygg på en moderne måte, men samtidig med tradisjonelle trekk. Bildene er lånt ifra internett.

Advertisements

Read Full Post »

Mange har skrevet om Sverre Fehn’s  mesterverk Villa Busk i Bamble og mange har sitert oppdragsgivers bestillingskrav. Noen mener det var «Ikke tegn et hus, tegn en tilværelse, en flukt fra virkeligheten…» og andre har skrevet at det var «Tegn en bolig man kan gå en tur i». Uansett hva som ble sagt i bestillingsprosessen så har oppdragsgiver hatt et mål for øyet. Å la Norges fremste arkitekt gjennom tidene tegne en bolig carte blanche, for en familie i Bamble der alt virker ha gått helt etter plan. Villa Busk er en av de mest spektakulære eneboligene som er blitt bygget i Norge i moderne tid.

Boligen har tydelige soner, presis som flere av Fehn’s beste prosjekter (f.eks. Nordenvillaen). Barnas soverom er plassert i et eget fireetasjers tårnbygg ved siden av hovedboligen. Hovedsoverommet med baderom og et lite basseng er plassert i hovedbygningen på en måte som lar morgensolen som går opp i øst treffe glassflatene for å lage en hyggelig atmosfære når man står opp om morgenen.

Boligen er bygget i Fehn’s signaturkombinasjon av betong, glasspartier og furu. Boligen har en meget delikat fremtreden og ligger fint i terrenget. I mine øyne er det meget positivt at Fehn har klart å legge denne store eneboligen i terrenget på en måte som ikke har medført at man får opplevelsen av at de store entreprenørmaskinene har vært på farten igjen. Det er trist at de som sprenger ofte ser på fjell som noe som skal vekk til hver pris. Kanskje er det forskjell på utbygging i boligfelt der alt blir sprengtbort og hogget vekk, og en arkitekttegnet enebolig til adskillige millioner mer. Men entreprenørene kan lære av boligprosjekter som Villa Busk. Bildene er lånt fra internett og for den som er interessert finnes mange bøker om denne villaen, f.eks. boken Villa av Niels Marius Askim der Villa Busk er presentert som en av 21 fantastiske villaer i  Norge.

Sverre Fehn rakk å tegne alt for få eneboliger i Norge i sin levetid. Kanskje er det derfor så fantastisk at oppdragsgiver hadde ubegrensede midler for å sette opp Villa Busk. For jeg tror at dette er 1900-tallets norske enebolig i konkurranse med Villa Damman, Villa Stenersen og noen få andre utfordrere.

Read Full Post »

Arne Korsmo (1900-1968)

Når det gjelder villabebyggelse i Norge er det noen arkitekter som fremstår i klarere lys enn andre. Arne Korsmos navn er forbindet med 1930-tallets praktvillaer Villa Dammann og Villa Stenersen. Villa Stenersen er for øvrig museum i dag og kan besøkes i sommerhalvåret. Korsmos arbeid sammenfaller med modernismens gjennombrudd og storhetstid, og innholder en meget allsidig produksjon. Den kjølige og rasjonelle stilen bak modernismen ble i Korsmos verden blandet med dekorative detaljer og avansert form- og fargeglede. Luksusen for en arkitekt i gamle dager var at det ikke kun var bygningen som ble utviklet på tegnebordet, også møbler, lamper og fargesetting ble ofte satt til liv innenfor arkitektkontorets vegger. I senere dager er det kanskje bare Korsmos elev, Sverre Fehn, som hatt muligheten til å gjøre det samme (ref. Villa Bamble 1989).

Arne Korsmo var blant Norges mest toneangivende arkitekter på 1900-tallet. Hans samarbeid med en annen meget viktig arkitekt Sverre Aasland startet i 1928 og ledde frem til villabebyggelsen i Aker. Her tegnet Aasland og Korsmo mer enn 50 villaer mellom 1928 og 1934. Sammen tegnet de bl a LF 16, huset i Lille Frøens vei 16, et s k skjørt-og-bluse-hus med mur i første etasje og panel i annen etasje. Med i tilegg store stålvinduer i første etasje ble dette huset kalt ”hypermoderne” og fikk deretter stor utberedelse i Norge på 30-tallet.

Korsmo studerte ved NTH og diplomarbeidet besto av en nyklassisistisk praktvilla. Hans første boligprosjekt var Lille Frøens vei 14, en tomannsbolig av samme type som LF 16. Med en funksjonalistisk plan og art deco preg på innredning og fargesetting viser Korsmo hvordan han kom i skjæringspunktet mellom flere tendenser i samtiden. Noe han tar med seg videre i sin produksjon.

Korsmo tilhører den generasjon arkitekter som fikk tegne hele boliger med eksteriør, interiør, farge, møbler og tekstiler. Som et allkunstverk. Villa Damman er et eksempel på dette. I Havna allé på Blindern i Oslo der Villa Damman anses å være juvelen i kronen, tegnet Aasland og Korsmo til sammen 13 villaer.  Villa Damman regnes som hovedverket i norsk funksjonalisme og noen mener muligens at det er det fremste kunstverket som ble tilført Norge på 1900-tallet. I dag eies Villa Damman av polfareren Erling Kagge.

I 1935 samarbeidet Aasland og Korsmo med et tilsvarende kunstverk i Villa Benjamin. Uttrykket er noe annerledes, med hvitmalt eksteriør og avdempede fargevalg innvendig. Den lyse og sobre funksjonalismen preger slutten av 30-årene. Etter krigen kommer formgleden tilbake for alvor med Korsmos egen villa i Planetveien.

Arne Korsmo er i enkelte arkitekt- og designerkretser, og spesielt blant hans egen generasjon og generasjonen etter, ansett som en kultfigur. Han blir ofte beskrevet som en ener, men som i realiteten skapte sin produksjon i samarbeid med mange gode kolleger.

Som lærer var han en formidler av internasjonale impulser og han utviklet sammen med bl a Norberg-Schultz basisen til vår tids ”compact living”. Deler av Korsmos produksjon holder internasjonal klasse og fortjener omtale utenfor Norge. Han hadde mange forbilder utenfor Norge men han klarte å ta in impulser utenfra uten å miste sitt eget formspråk.

Kilde: Internett og annen research. Artikel fra Førstekonsulent Eirik T. Bøe hos Riksantikvaren og stipendiat Astrid Skjerven ved Universitetet i Oslo.

Read Full Post »