Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘japansk arkitektur’

Få arkitekter må kjempe om plassen slik som de fra Japan. Jeg synes både landlig og urban Japansk arkitektur er fantastisk. Det er virkelig krevende å lage boliger på små arealer som skal passe for en familie med alt den måtte ønske. Akira Sakamoto, Toyo Ito og Waro Kishi er noen arkitekter jeg har skrevet om i bloggen tidligere. Nå ønsker jeg å løfte frem Sou Fujimoto og Takeshi Hosaka. Begge to har ved flere tilfeller lagd fantastisk minimalistisk arkitektur på små arealer. Den første boligen er sær, men allikevel meget interessant. House NA av Sou Fujimoto (se bilde til venstre). Hele boligen er som et eneste stort rom i 3-4 etasjer.

Innsynen er stor, men samtidig finnes plasser for det private om enn små. Geniale løsninger i forhold til arbeidsrom, soveværelse etc. Men vanskelig selvfølgelig å lage i Norge med den værsituasjonen vi har. Det er en trend i tiden med glassvegger istedenfor vinduer, og noen vil vel ha det til at dette er sterilt og upraktisk. Men jeg liker det hvis det er i en sammenheng.

Byggherren ønsket en bolig der familien kunne leve som nomader. Ingen rom skulle ha et forutbestemt bruksområde.

Jeg synes denne boligen føles like fremtidsrettet i sitt uttrykk som boligen i filmen Mon Oncle av Jacques Tati fra 1958 gjorde i sin tid ( se nedenfor til høyre).

I motsetning til House NA er mange japanske boliger litt innesluttet. I det ene ekstreme hjørnet finner vi U-house av Toyo Ito, med kun et vindu. Men litt imellom finner vi flere boliger som har den der innestengte følelsen, og ofte ser ut som om man ikke har møblert boligen i det hele tatt.

Takeshi Hosaka har tegnet Room Room utenfor Tokyo, et minihus på 72 kvadratmeter bygget for en familie med to voksne og to barn. Boligen har mange små vinduer som slipper inn lys, og må man si, hjelper til å holde alt støy, søppel og urban eksos utenfor.

Room Room er bygget i et gatehjørne og på fine dager kan takterrassen brukes med fordel for å oppleve litt av omgivelsene.

I nesten alle deler av Asia begynner nå det bli så lite plass i storbyene at arkitekter må bruke all sin genialitet til å finne løsninger for familier som vokser. Penger er oftest ikke problemet, plassmangelen er.

Små boliger er noe de fleste utenfor vesten må forholde seg til. Vi begynner å måtte tenke på samme måte også her i Norden da miljøet, strømprisene, byggekostnadene og tomtprisene lager større og større problemer også for oss.

Arkitektene i Japan har lenge jobbet med disse utfordringene. Kanskje får vi se mer av norske miniboliger i fremtiden. Jeg gleder meg til å se hva som kommer.

Bildene er lånt i fra internet.

Read Full Post »

Som en siste hyllest i min Waro Kishi-serie ønsker jeg å løfte frem tre objekt. Det første er House in Kamigyo (bildet nedenfor til høyre), en bolig på ca 100 kvadratmeter, plassert på en tomt på rett over 50 kvadrat. Dette er en treetasjers enfamiliesbolig fra 1990 som med enkle, modernistiske designtrekk er tidløs og svært elegant. Bruken av betong og store glassflater er effektiv og i dette urbane miljøet passer det svært godt inn i omgivelsene.

Bolig nummer to er House near Kyoto Gosho (bildet til venstre). Denne er laget for en familie på 2 + 2 på en tomt som kun er 73 kvadratmeter. Boligen er ifra 2011 og skiller seg kanskje ikke så mye i forhold til House in Kamigyo når det gjelder forutsetninger og bruken av townhousemetodikken.

Men innvendig er det tydelig at Waro Kishi bruker mer stål og aluminium for å få inn mer lys i boligen. De to boligene er også spesielle i forhold til at de er resultater av en kreativ arkitekt som måtte kjempe med restriksjoner og regler innenfor japanske bygningskoder.

Jeg liker Waro Kishis røffe stil. Innvendig er det ofte høyt i tak, godt lys og svært gode løsninger, til tross for små tomter og bygninger på alle sider. Utenpå er bruken av betong ofte et varemerke for Waro Kishis urbane arkitektur.

Den tredje boligen er House in Musashino-Hills (bilde til venstre). Denne luksusboligen er designet for en enslig kvinne og ligger i Tokyo. Boligen fra 2005 har tre etasjer. Grunnet at byggherren jobber hjemmeifra har boligen et tydelig skille mellom private og sosiale soner. En stålkonstruksjon gir boligen mulighet for store glassflater og mye lysinnslipp.

Det hadde vært gøy å se en bolig signert Waro Kishi i Norge en dag. Vi får håpe det skjer.

Bildene er lånt ifra K.Associates nettside.

Read Full Post »

Velger igjen å skrive om arkitekten Waro Kishi. Det finnes noen boliger som aldri slutter å begeistre. I 2002 ble House in Wakayama bygget. Et japansk townhouse med en stor vri. Denne boligen har ikke en bakgård i vanlig tradisjonell japansk måte. Den har en «vanngård», som unnlater gjestene i arkitekturen til å besøke den.

Uterommet blir lukket og utilgjengelig for besøkeren samtidig som det kommer inn i boligen ved at arkitekten bruker glassvegger som skille mellom ute og inne.

Fra gaten er boligen lukket, men alikevel utrolig interessant. Den ser snobbete ut, frekk og stilfull samtidig. Hva bakgården skjuler er hemmelig for beskueren som kun ser boligen fra veien.

Glassveggen i bakkant av boligen slipper inn lys og gir samtidig boligen et luftig uttrykk.

Jeg tenker at det ikke kan være enkelt å eie en slik bolig når den er innhegnet fra alle kanter, fordi jeg hadde så ønsket å få vist hvor fantastisk bolig jeg egentlig hadde. Men det er jo typisk japansk arkitektur at man mange ganger skjuler de fantastiske løsningene som kun er til for eieren og inviterte gjester.

Når jeg ser bildene til denne boligen må jeg studere dem lenge. Jeg ønsker å få anledning til å vite mer hvordan livet i denne boligen foregår. House in Wakayama står fortsatt snart ti år etter at den ble bygget som en meget stor inspirasjonskilde for meg. Jeg ønsker at jeg en gang kunne fått sett den «live».

Bildene er lånt ifra K-Associates hjemmeside.

 

Read Full Post »

Arkitekten Waro Kishi har i mange år vært en av mine store favoritter. Hans arkitektur er minimalistisk, men allikevel rik på detaljer og man får oppfattelsen av at minimalismen ikke står tilbake for omgivelsene, og tar det rommet det fortjener. Jeg håper å få anledning til å skrive noe om flere av hans arbeider, fremforalt flere av boligene han har tegnet. Boliger som House in Wakayama, House in Fukaya, House in Sakay, Hu-tong house m.fl. har en stor arkitektonisk verdi, men denne gangen ønsker jeg å vise frem House in Higashi-Osaka fra 1996-97.

Boligen ble designet i 1995-96 og ligger på en tomt som måler 8,2 m x 13,4 m. I underkant av 110 kvadratmeter alltså. Premissene for å tegne en bolig til en familie er egentlig ikke tilstede på en tomt i den størrelsen, men med House in Higashi-Osaka mener jeg Waro Kishi har lykkes svært godt.

Ikke bare har han klart å plassere boligen, som er bygget inn fra tre sider, på en måte som gir alle rom lys, han har også klart å lage en ute-inne følelse i alle rom ved å bygge inn en liten bakgård som sammen med terrassene i bakkant lager et friareal i en ellers svært travel by. Boligens entré er egentlig garasjen som man ser på bildet nederst til høyre. Herifra kommer man inn i hallen og trapperommet som kan ses igjennom vinduet. Det er også mulig å komme ut i bakgården ifra hallen.

I neste etasje finner man et master bedroom og et større barnerom samt et baderommet som er delt i to. Ifra barnerommet kan man gå ut på en terrasse i forkant av bygningen og en i bakkant. Rommet har alltså gjennomgående lysinnslipp, og er symetrisk i sin inndeling, noe som egentlig lager en automatisk følelse av to rom uten skille.

I tredje etasjen, som for øvrig er fire meter fra gulv til tak finner man et toalett, et arbeidskjøkken, spiseplass og stue. Igjen er det lys gjennom hele etasjen og mulighet for å gå ut på noen av terrassene. Lysinnslipp i stue, spiseplass og kjøkken kommer også ifra taket. Så til tross for store vindusflater igjennom hele boligen oppleves det ikke at innsynen preger boligen noe særlig. Terrassen i to etasjer bak huset og bakgården lager et interessant ekstrarom i boligen som kan brukes til å få ro i et urbant miljø. Noe jeg mener japanske arkitekter er meget flinke til i forhold til de skandinaviske, som jeg alt for ofte opplever ikke har helt har klart å se hvordan en avskjermende vegg kan brukes i en bolig for å lage en annerledes, men positiv, opplevelse.

House in Higashi-Osaka har en boligareal på 115,71 meget effektive kvadratmeter.

Bildene er lånt ifra K.Associates hjemmeside.

Read Full Post »

Edward Suzuki (bl.a. Shin-Toshin Station) er hjernen bak et av Japans mest populære ferdighus, Xevo Eddi fra Daiwa House Industry Co., Ltd (Se bilde til høyre). Denne boligen, prisbelønt, og genial finnes i over 50 ulike versjoner, og har en fleksibel planløsning og leveres i størrelser på ca 93-143 kvadratmeter. Edward Suzuki, en svært meritert arkitekt, utdannet ved Harvard fikk i 2003 i oppdrag å tegne en enebolig for selskapet Daiwa House Industry Co., Ltd. Daiwa House er en del av Daiwa Group, etablert i 1955, og har en omsetning på kr. 83 milliarder, leverer 18% av Japans ferdighus i størrelser fra 75 kvadratmeter, til en pris fra kr. 850.000,-.

Xevo Eddi finnes i størrelser fra 93 kvadratmeter til 143 kvadratmeter. Den fleksible løsningen har 57 ulike planløsninger, og oppleves som romslig, lys og enkel uansett versjon. Daiwa House leverer mange andre hus i tillegg til Xevo Eddi som vises her nedenfor. Det er kjent at Japanske boliger ofte er små, særlig i de store byene, men Daiwa House leverer til hele landet og står for nær en femtedel av alle nye boliger i landet.

Nedenfor kan plantegningen for en av Xevo Eddi’s 57 versjoner.

Åpningen med et atrium midt i boligen gir lys til alle rom, terrassen ovenfor ingangspartiet gir både lys, og lager romfølelse innvendig. Det er særlig spennende å studere flere av tegningene for de ulike versjonene og se hvordan man tenker romfordeling, bruk av rom og familiestrukturer i Japansk kultur. Interessant er at mye er likt uansett hvor i verden man kommer, men små detaljer viser annerledesheter som gir inspirasjon.

Noen av konstruksjonene ligner på tysk arkitektur, annen på amerikansk. Flere av interiørene kunne like gjerne være fra skandinavisk ferdighusproduksjon, og flere plantegninger kunne ha sitt opphav i finsk-baltisk arkitektur.

Daiwa House, med hovedkontor i Osaka, har over 13.000 ansatte og har gjennom konsernets alle selskaper virksomhet innenfor alt i fra resorts, eiendom, logistikk til konstruksjon etc.

Prisen skremmer ikke, boligene er pene, arkitekturen er god. Når skal vi få Japansk arkitektur innenfor norsk ferdighusproduksjon? Bildene er lånt fra Daiwa House Industry’s hjemmeside.

Read Full Post »

Akira Sakamoto er kanskje den største «minimalisten» innenfor japansk arkitektur. I møtet med hans bygninger føles de lukket eller hemmelige om man vil si det sånn om en bygning. Det sterile uttrykket hans kan gi beskueren en følelse av tomhet men samtidig kanskje en indre ro.

Mange japanske arkitekter velger bevisst å «lukke» bygninger ut mot gaten og åpne dem opp imot et atrium eller mot en innergård. Akkurat den måten å bygge på åpner opp for store muligheter når det gjelder bruken av lys. Noe Akira Sakamoto behersker. Noen ganger opplever jeg at hans bruk av lys har noe sakralt over seg. Det asketiske interiøret han velger å presentere boligene sine med fremhever de rene linjene og lyset i hans arkitektur.

Med pene og ryddige uteareal, bruk av dold lysarmatur som gir et avbalansert til tross for artifisielt lys rundt bygningene lykkes Akira Sakamoto svært godt i å gi oss en total opplevelse av sin arkitektur. Noe svært få arkitekter i dag får være med på, ettersom mange byggherrer ikke prioriterer utearealene når man bygger nytt. Hver detalje i utearealet til Sakamotos bygninger virker være planlagt allerede tidlig i tegnestadiet.

Det private og hemmelige i arkitekturentil Sakamoto kanskje er det som aller mest tiltrekker og gjør den svært spennende. På mange måter har han arkitektsøsken i en rekke japanske arkitekter såsom f.eks. Waro Kishi, Toyo Ito, Tamaki Suzuki, Katsufumi Kubota. De førstnevnte er ansett som noen av de store japanske arkitektene mens de to etterpå må anses som interessante.

Akira Sakamoto ble født i 1951 i Fukuoka i Japan og har vunnet en rekke priser, bl.a.:

2003 Selected Architectural Design Award, Architectural institute of Japan for Atelier in Horie
2001 Grand Prize, Japan Architects Confederation for Hakuu-kan
2001 Selected Architectural Design Award, Architectural institute of Japan for Hakuei residence
1997 Osaka Governor Award, House in Settsu
1997 The best young architect prize, Japan Architects Association for Hakuei residence

Blant hans mest kjente bygninger finner man:

2002 Dental clinic in snow white
2002 House in Habikigaoka
2001 House in Tondabayashi |||
2000 House in Settsu
2000 Atelier in Horie
1999 Hakuu-kan
1998 House in Sayama
1997 House in Kitakusu
1996 House in Tondabayashi
1996 Hakuei residence

Ønsker du å lese mer om japansk arkitektur trykk her.

 

 

Read Full Post »