Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Japan’

Få arkitekter må kjempe om plassen slik som de fra Japan. Jeg synes både landlig og urban Japansk arkitektur er fantastisk. Det er virkelig krevende å lage boliger på små arealer som skal passe for en familie med alt den måtte ønske. Akira Sakamoto, Toyo Ito og Waro Kishi er noen arkitekter jeg har skrevet om i bloggen tidligere. Nå ønsker jeg å løfte frem Sou Fujimoto og Takeshi Hosaka. Begge to har ved flere tilfeller lagd fantastisk minimalistisk arkitektur på små arealer. Den første boligen er sær, men allikevel meget interessant. House NA av Sou Fujimoto (se bilde til venstre). Hele boligen er som et eneste stort rom i 3-4 etasjer.

Innsynen er stor, men samtidig finnes plasser for det private om enn små. Geniale løsninger i forhold til arbeidsrom, soveværelse etc. Men vanskelig selvfølgelig å lage i Norge med den værsituasjonen vi har. Det er en trend i tiden med glassvegger istedenfor vinduer, og noen vil vel ha det til at dette er sterilt og upraktisk. Men jeg liker det hvis det er i en sammenheng.

Byggherren ønsket en bolig der familien kunne leve som nomader. Ingen rom skulle ha et forutbestemt bruksområde.

Jeg synes denne boligen føles like fremtidsrettet i sitt uttrykk som boligen i filmen Mon Oncle av Jacques Tati fra 1958 gjorde i sin tid ( se nedenfor til høyre).

I motsetning til House NA er mange japanske boliger litt innesluttet. I det ene ekstreme hjørnet finner vi U-house av Toyo Ito, med kun et vindu. Men litt imellom finner vi flere boliger som har den der innestengte følelsen, og ofte ser ut som om man ikke har møblert boligen i det hele tatt.

Takeshi Hosaka har tegnet Room Room utenfor Tokyo, et minihus på 72 kvadratmeter bygget for en familie med to voksne og to barn. Boligen har mange små vinduer som slipper inn lys, og må man si, hjelper til å holde alt støy, søppel og urban eksos utenfor.

Room Room er bygget i et gatehjørne og på fine dager kan takterrassen brukes med fordel for å oppleve litt av omgivelsene.

I nesten alle deler av Asia begynner nå det bli så lite plass i storbyene at arkitekter må bruke all sin genialitet til å finne løsninger for familier som vokser. Penger er oftest ikke problemet, plassmangelen er.

Små boliger er noe de fleste utenfor vesten må forholde seg til. Vi begynner å måtte tenke på samme måte også her i Norden da miljøet, strømprisene, byggekostnadene og tomtprisene lager større og større problemer også for oss.

Arkitektene i Japan har lenge jobbet med disse utfordringene. Kanskje får vi se mer av norske miniboliger i fremtiden. Jeg gleder meg til å se hva som kommer.

Bildene er lånt i fra internet.

Read Full Post »

Toyo Ito (1941-)

Toyo Ito, født i Seoul, Korea i 1941, er en av verdens mest innovative og innflytelsesrike arkitekter. Ito er kjent for sine ekstreme konseptbygninger. Hans arkitektur tar fokus i en alt mer mobil og uformell urban levestil som Ito mener tar form i samfunnet. Ito ønsket å bli profesjonell baseball spiller, men etter å ha søkt til flere universiteter uten å komme inn registrerte han seg til slutt på arkitekturstudier i Tokyo for å komme seg videre. Ito liker dårlig at bygninger kan stå i hundrevis av år og særlig hvis de ikke forandres underveis. Til tross for det har han skapt noen av Japan’s aller mest kjente landmerker.

Toyo Ito tok sin arkitektureksamen fra Tokyo university i 1965 og med kun en kort periode bak sig hos Kiyonori Kikutake Architect and Associate startet han sin egen praksis under navnet ”urban robot” (Urbot) i Tokyo 1971. I 1979 endret firmaet navn til Toyo Ito Architects & Associates. Med boligene ”White U” i 197 6, en bolig med kun et vindu, og ”Silver Hut” i 1984 skapte Ito en ny form for bolig i urbane strøk. ”White U” ble bygget for Ito’s søster og barn siden mannen hennes døde. Ito mente at de trengte en isolasjon fra omverdenen i den fasen av livet de da befann seg i. Huset ble senere revet. Ito’s arkitektur forandret seg også dramatisk i 80-årene da store vindusflater og åpne rom ble hverdagskost. Ito mener at hans kritikere mener at hans arkitektur er ”light and transperent”.

Ito har også utviklet en visjon om mobilitet i store byer og nye konsepter for en uformell urban levestil. Hans prosjekter ”a dwelling for Tokyo nomad woman” i 1985, ”tower of winds” i Yokohama fra 1986, Hotell P i Hokkaido,  ”Eggs of winds” i 1991 og Tod’s building i 2004 (se bildet til høyre) er alle landemerker med banebrytende bruk av tekniske og kreative løsninger. Ito’s Tower of Winds fra 1986 ble bygget for Yokohama by. Dette bygget skifter i uttrykk fra dag til natt. Om dagen oppleves bygningen som en solid aluminiumkonstruksjon, når kvelden kommer påvirkes fasadens uttrykk av lyset på innsiden og gir et bevegelig og flytende inntrykk for beskueren. Bygningen er teknisk sett meget avansert, futuristisk minimalt men også dypt rotet i den japanske kulturen. Ito selv sier at Tower of Winds ble tegnet som en ventilasjons og vanntank fasilitet for et shopping senter. En betongboks er gjemt i en oval sylinder kledd med aluminiumpaneler.

Ito mener at det er alvorlig at mennesker i dag ønsker å bruke de samme klærne, spise det samme, bo i boliger som likner hverandres etc. Det er viktig at vi gjør uttrykk for våre individuelle særpreg og bruker de forskjeller som finnes blant oss. Blant Ito’s mest kjente verk inngår også Yatsushiro Municipal Museum fra 1991 og Old people’s home fra 1994, begge to i Yatsushiro.

Ito har arbeidet som gjestprofessor ved Columbia University og er honorary professor ved University of North London. Blant hans mange utmerkelser finns blant annet ”the Architecture Institute of Japan Award” for ”Silver Hut” i 1986, “33rd Mainrich Art Award” for Yatsushiro Municipal Museum (1992), AA “Interach -97” Grand prix of the union of architects in Bulgaria, guldmedalje i 1997 fra Japans utdanningsminister, Arnold W. Brunner Memorial prize in Architecture i 2000, the Royal Gold Medal at the RIBA i 2006 etc.

Read Full Post »