Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘plantegning’

Særlig fra Tyskland ser jeg flere og flere plantegninger som innholder studios, ateljéer eller kontor (büro). I USA er office/study en foretelese som svært ofte er tegnet inn i boligen. Her til lands finnes det av og til et bibliotek eller kontor tegnet inn i større boliger. En trend i dag er at flere og flere jobber hjemmeifra. Å ha et kontor hjemme, som brukes enten til fordel for arbeidsgiver eller da man er sin egen arbeidsgiver blir mer og mer vanlig. Ferdighusfirmaet Haas Fertighaus i Falkenberg, Tyskland har blant annet i boligen Basic Line Young and Creative 250 (se bilde til høyret) tegnet inn en egen avdeling for kontor. Denne eneboligen gir muligheten for eieren å ha et kontor med tre arbeidsplasser, do, kjøkken og garderobe på drøye 35 kvadratmeter kun noen få skritt fra frokostbordet.

De fleste som er selvstendige næringsdrivende bør jo synes denne boligen er bedre enn «hakka møkk». I Norge vil også en slik løsning gi fradragsmuligheter. I følge Bedin er dette reglene for fradrag for hjemmekontor: Betingelsen for å kunne trekke fra kostnader til hjemmekontor er at du benytter et eget rom i ditt hjem til næringsvirksomheten. Rommet skal utelukkende benyttes som kontor, eller som loven sier: «…utelukkende benyttes i eierens innteksterverv….» I tillegg må du benytte minst halvparten av boligen til egen boligbruk. For bruk av hjemmekontor i egen bolig gis det et standardfradrag på kroner 1.600,-. I stedet for standardfradraget kan eieren kreve fradrag for faktiske utgifter knyttet til bruken av hjemmekontoret. Det må sannsynliggjøres at kostnadene kun referer seg til hjemmekontoret og ikke boligdelen av huset. Regelen om egen inngang eksisterer ikke, men en egen inngang kan være med på å sannsynliggjøre at hjemmekontoret kun benyttes til inntektserverv. Dersom rommet ligger inne i huset kan det være vanskelig å dokumentere at rommet ikke blir brukt til f.eks gjesterom.

Driver du aksjeselskap fra hjemmet, og som i boligen over har et kontor som er innredet for flere medarbeidere gjelder muligheten for å kreve fradrag for faktiske kostnader som også er nevnt ovenfor.

Mange yngre arkitektkunder ønsker seg nå hellre et tilpasset «kontor» i boligen enn et ekstra soverom. Det er en spennende utfordring og utvikling innenfor arkitekturen. Nå har alltså også ferdighusprodusentene fulgt etter. Bildene er lånt fra Haas Fertighaus.

Read Full Post »

Enebolig 02.155-02

Denne eneboligen er tegnet med bakgrunn i fem forskjellige «funksjoner» som er legger grunn for en god plantegning. Boligen har utgangspunkt i behovet til en familie på fire med et aktivt sosialt liv året rundt. Eneboligen er på 155 kvm men finnes også i en større «oppblåst» versjon på 200 kvm, der plantegningen er identisk men arealene er større.

De fem «funksjonene» som det henvises til er uten inbyrdes prioritering i) en tett kobling mellom ute og innearealer fra flere rom, ii) tværgående lysinnslipp og direkte kontakt til motsatt vegg fra inngangsdøren (to veier), iii) private soner for foreldre og barn, iv) muligheten for å sirkulere i boligen på tre ulike steder, v) muligheten for å skjerme private soner og arbeidssoner ved bruk av skyvedører for å oppnå en dynamisk bolig med store åpne arealer samtidig som man kan bruke boligen for sosiale arrangementer avskjermet til stue, spisestue og terrasser.

Eneboligen er planlagt oppført i betong, glass og treverk. Boligen har ett tilnærmet flatt tak og en carport for to biler. At boligen, på en relativt liten areal har, hele åtte rom hvorav fire soverom gjør boligen svært praktisk også for famlier med flere barn enn to. Både TV-rom og kontor kan om nødvendig/ønskelig brukes som soverom. De seks dørene ut mot de to terrassene vil lage følelse av at ute og inne går inn i hverandre sommerstid. Sotre vindusflater og ekstra takhøyde i stuen vil gi boligen en åpen og lys fremtreden. Enkelt estimert vil denne boligen i den enkleste utformningen koste omtrent kr. 2,6 millioner å oppføre basert på en kvadratmeterpris på kr. 17.000.

Read Full Post »

Enebolig 1.108-01

Enebolig 1.108-01

Små hus er blitt stor business i store deler av den urbane verden. I USA, Japan, Kina, Nederland og mange andre land har arkitekturen tatt nye skritt når det gjelder funksjon og utnyttelse. Mange små hus i Norden er dessverre alt for kjedelige. De tilegnes alt for sjelden overaskelser og ekstrautstyr slik man hadde sagt hvis det var en bil.

Igjen trekker jeg frem lys, mulighet for sirkulasjon, ute og innearealer som samspiller, takhøyde, soner for privatliv, arbeid og representasjon som viktige variabler for en vellykket løsning. En av de større utfordringene med små hus er lagring. Effektive eldre leiligheter har som oftest smarte garderobeløsninger, en ekstern bod og/eller et kott. Eneboligen på bildet er tegnet av John-Erik Hassel og kalles for et s.k. Smart house. Boligen er på kun 108 kvm men gir plass til tre soverom der det minste er på hele 8 kvm. Store lysinnslipp, full takhøyde i to etasjer, ekstra lagring under trapp, separat vaskerom, walk-in-closet i det største soverommet, mulighet for kontorplass i ovre hall, 16 kvm takterrasse og en stue-/kjøkkenløsning på 35,5 kvm gir rom for en familie på fire.

Prislappen for denne eneboligen basert på plate på mark, trekonstruksjon og i øvrig bruk av standardmaterialer estimeres til ca kr. 1,1-1,2 mill. Et søk på finn.no viser at det den 31/8 -09 finnes 40 tomter i Oslo/Akershus til en pris under kr. 650.000. Med dokumentavgifter, byggetillatelse, markarbeid, tilkoblingsavgifter og ferdigstillelse av plen vil prisen på nøkkelferdig enebolig komme på omtrent kr. 2,0 mill. Det er mange som bor i leilighet idag som godt kunne tenkt seg en enebolig, men er skremt over prisen på brukte boliger i hovedstadsområdet. Ved bruk av arkitekt og god planlegging kan drømmen om en sjelden og praktisk enebolig faktisk være oppnåelig for de aller fleste.

Read Full Post »

Det kanskje høres arrogant ut, men etter å ha studert tusenvis av plantegninger i over 25 år, føler jeg at arkitekter mange ganger feiler i arbeidet med å lage gode romløsninger. Husets parametere utvendig, høye glasspartier, trapper til neste etasje, ideen om 4 rom og kjøkken etc. legger som oftest en demper på hvor god en løsning blir. Det er en befrielse å studere tegninger fra arkitekter som har gjennomtenkte løsninger innvendig og utvendig samtidig. Det er trist å se alle disse Lykkebohusene fra utsiden og vite eksakt hvordan de ser ut inni.

I det svenske bladet Arkitektur leste jeg  for ca 10 år siden en analyse av plantegningene til en 3-roms leilighet som ble bygget i 50-årene. Mange besøkere til leiligheten hadde kommentert hvor hyggelig den var. Ingen hadde kunnet sette fingeren på hva som gjorde leiligheten så trivsom. Analysen pekte på to variabler som gav akkurat denne leiligheten en god løsning. For det første var den gjennomgående, hadde lys fra to motsatte sider, for det andre var det mulig å sirkulere fra hallen, gjennom kjøkkenet, til stuen og tilbake til hallen.

Frank Lloyd Wright brukte nye materialer, ingeniørskunst og design på en meget spennende og nytenkende måte. Han videreutviklet også tanken på å dele huset opp i ulike deler. Arbeidssonen, representasjonsdelen og den private delen der familien sover og bor. Ved å dele inn plantegningen i disse delene vil huset også bli mer lettstelt, dvs også gi beboerne en hyggeligere hverdag inne i huset.

Uterommet er også noe som blir alt for lite vurdert i våre norske hus. Bare spør alle de med Lyckebo hvor mange ganger i året de bruker balkongen i andre etasjen under saltakets møne.  Skillet mellom ute og inne blir mange ganger svært tydelig i Norden, og skylden for det får som oftest været. Men se hvor flinke restauranter og butikker er på å bruke utearealet om sommeren. For å ikke snakke om mange moderne hytter. Hvorfor skal ikke boligarkitektur prøve seg mer på å gjøre det samme?  Nordisk arkitektur i fortid brukte små vinduer, mye tak og lav takhøyde. Dessverre bruker arkitekter fortsatt mye av disse elementene i arkitekturen sin, til tross for at de ikke lenger er nødvendige for å lage en varm og praktisk bolig.

Sverre Fehn tegnet noen fantastiske boliger i rå betong, lunt tre og mye glass. Særlig Villa Busk er et meget godt eksempel på en bolig der både materialvalg, soneinndeling, planløsning, uterom og fremforalt et arkitektonisk eventyr samspiller på en fremragende måte. Tre er det første materialvalget for mange som bygger hus. Mange mener sten og betong er kalde materialer. Her har arkitekter et arbeid å gjøre, for både sten og betong er materialer vi burde bruke mer i boligbyggingen. Materialenes mulighet for å holde på varme, pustefunksjonene i lettbetong, de byggningsmessige fordelene med konstruksjonen etc. Materialet påvirker plantegningens kvalitet i aller høyeste grad.

Så når vi skal konkludere drømmen om den perfekte plantegningen vil jeg derfor trekke frem følgende variabler:

i) Vinduer som gir boligen lys i  henhold til den funksjonen huset skal ha

ii) Muligheten for å sirkulere gjennom rom et eller flere steder i boligen

iii) Tydelig inndeling i tre soner (arbeid, representasjon og privat)

iv) En gjennomtenkt kobling mellom ute og inne samt utearealer som «snakker sammen» med den innvendige løsningen

v) Materialvalg som gir husets planløsning sin optimale utformning og fasade

Kan vi oppnå resultater innenfor disse fem områdene når vi designer en plantegning tror jeg vi kan få frem boliger som ikke bare forandrer dagens standarder for folks oppfattede byggedrømmer, vi kan også lage bedre boliger som vil ses på som hyggelige og spesielle av flere. Når vi deretter jobber med boligens funksjon, omgivelsene der boligen skal plasseres, farger og innredning etc., vil vi få et enklere arbeid med disse premissene til grund.

Read Full Post »