Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Da har bloggen min rundet tre år. I 2012 har det vært i snitt over 3.000 unike besøkere per måned innom og det er svært hyggelig for en liten nisjeblogg som denne med 40-50 innlegg i året. Pasjonen min for arkitektur vil alltid være tilstede, og kanskje kommer bloggen tilbake en gang. Takk til alle dere som har lest og deler min interesse for arkitektur! /John-Erik

Advertisements

Read Full Post »

I noen år nå har the magazine of the American institute of Architects ARCHITECT utsett de 50 beste arkitektbyråene i USA. I 2011 vant det Chicagbaserte selskapet Perkins + Will kåringen. Selskapet har over 900 ansatte og står bl.a. bak hovedkvarteret til det amerikanske oljeselskapet Chevron. Smithgroup i Detroit som har jobbet med flere Fortune 500 bedrifter og større institusjoner i USA ble nummer to og det, i forhold til de to andre, lille selskapet, William Rawn Associates med sine 40-tall ansatte ble nummer tre. William Rawn Associates vant kåringen i 2009 og nådde kun opp til en 50. plass i 2010. At dette lille selskapet har lyktes blant arkitektkontorer med hundrevis av ansatte og lang fartstid i bransjen å nå toppen som et av USAs fremste kontorer beror på arbeider som offentlige bygg såsom Cambridge Public Library, MA, USA (bilde til venstre); konserthus og musikkbygninger som Seiji Ozawa Hall, Tanglewood, MA, USA (til høyre); og store Campusboliger bl.a. i tilknytning til Northeastern University i Boston, MA, USA. Det er få eneboliger blant prosjektene til William Rawn Associates men boliger er det tegnet i mengder. Både i campusområder og i sammenheng med hoteller og andre større prosjekter, bl.a. W Boston Hotel & Residences der man har tegnet inn 111 luksusboliger i samme bygning som et luksushotell.

William L. Rawn III selv er en tidligere Yale student som også har studert ved Harvard Law School og MIT School of Architecture. Med den studiebakgrunnen er det anledning å tro at han er blitt kjent med i stort sett alle mennesker av betydning i den amerikanske makteliten. William L. Rawn III praktiserte faktisk jus før han ble arkitekt.

Amerikanske byggherrer er flinke til å lokke frem mangfoldet innenfor dagens arkitektur. De lar arkitektene få utfolde seg og lage praktiske bygninger med finesse. At William L. Rawn og hans medarbeidere har lyktes i å bli de fremste representatene innenfor dagens amerikanske arkitektur er ikke bare gøy, det er viktig, fordi det viser at det ikke alltid er det store som setter agendaen for veien videre. Bildene er lånt ifra hjemmesiden til William Rawn Associates Architects Inc.

Read Full Post »

Postmodernismen er, som skrevet  i de siste postene i bloggen her, ikke en entydig stil innenfor arkitekturen. Uansett må postmodernismen bli sett på som et stilbrudd. Et brudd fra modernismen der arkitekter i årtier prøvde å finne en rød tråd, grunnlegge egne stilarter, ved å bruke inspirasjon fra ulike perioder, og kilder.

Postmodernistiske arkitekter som har vært store «personligheter i sin tid», er bl.a. Daniel Liebskind, Robert Venturi, Aldo Rossi, Sverre Fehn, Renzo Piano som alle vært aktive i perioden fra 1960-1990-tallet. Alle er fremstående arkitekter på hver sin skanse, men som postmodernistiske arkitekter har de alle tildels ulik tilnærmning til tiden, hvis man ser på det arkitektoniske uttrykket i deres arbeid. Fra Daniel Liebskinds kantete, skinnende, brokete og innesluttede bygninger (se bilde nedenfor til høyre) til Renzo Pianos fremtidsrettede, glasbygninger i bølgeformer (bilde til venstre) og Sverre Fehns realistiske og naturnære bygninger. Alt skal inn i postmodernismens arkitektoniske rammeverk.

Definisjonen av postmodernisme er beskrevet som dobbel koding: kombinasjonen av moderne teknikk med noe annet (vanligvis tradisjonelle bygninger) for å få arkitekturen til å kommunisere med publikum og et opplyst mindretall, vanligvis andre arkitekter. Hvis dette er riktig, kanskje det er slik at mange arkitekter ikke tegnet for bruk og funksjon, men som «show off», kun for ære og berømmelse. La oss håpe at historikerne om 100 år ikke vil se på de siste tiårene før årtusendeskiftet innenfor arkitekturen som et resultat av en egoistisk og selvbeskuende tid (som på mange andre områder i samfunnet) , men som en eksprimentativt og innovativ arkitektonisk periode. La oss håpe at fordelen med denne formen for «egoistisk» arkitektur kanskje var å finne en vei videre, en vei som gir rom for nytt?

Jeg ønsker selv å tro at det er bra med individualisme innenfor arkitekturen. Det er da vi får de store resultatene tror jeg. Jeg blir svært fascinert når jeg ser boliger fra arkitekter som hentet inspirasjon ifra f.eks. postmodernistiske bidrag fra sent 60-tall og frem til slutten av 70-tallet.

Boliger med store arealer, gode plantegninger, store vinduer, limtrebjelker, betong, og en porsjon av dagens teknologi. Da får man boliger som ikke bare blir tidløse, de vil også være boliger man mår bra av å leve i. Det beste eksemplet på et slik bidrag innenfor norsk arkitektur er kanskje Villa Busk (se bilde ovenfor til venstre) som ble beskrevet i et tidligere innlegg her på bloggen. Jeg vil ikke tro at Villa Busk var noe annet enn et resultat av en byggherres kravspesifikasjon og en arkitekts genialitet.

Bildene er lånt ifra internet.

Read Full Post »

Renzo Piano og Richard Rogers står bak kanskje det mest besøkte, og kanskje også det mest spektakulære, postmodernistiske bygget i vår tid. Over 150 millioner besøkere har vært innom Centre Georges Pompidou (bilde til høyre) siden åpningen i 1977. Bygget, som opptar et helt kvartal, setter spor i sine omgivelser blant annet ved sine store luftsøyler som har blitt en del av andre bygninger i nabolaget etter at Pompidosenteret ble ferdig (se bilde nedenfor. I nedre venstre hjørne er tre luftinntak tilhørende Pompidousentret plassert fremfor en bygning som har et helt annerledes arkitektonisk uttrykk, men som ligger i samme nabolag, ca 50 m fra selve hovedbygget). Pompidousenteret er et postmoderne bygg men noen ganger også omtalt som et resultat av sk «high tech architecture». Pompidosenteret innhyser ingen boliger men bibliotek, museum og utstillinger. Bygget med sine 103.000 kvadratmeter og syv etasjer er «utsmykket» med ventilasjonstrommer og rør i ulike fargekoder, en revolusjonerende omvelvning av tradisjonell arkitektur, som også førte til Pritzker prize i 2007. Jeg hadde likt tanken på at «high tech architecture» fikk sitt inntog i boligarkitekturen, men spørsmålet er om man hadde orket å bo i ett virrvarr av ledninger, farger og rør? Arkitekturen er utrolig utfordrende, men allikevel liker jeg Pompidosentrets påvirkning på meg hver gang jeg ser det. Bildene er egne.

Read Full Post »

Sverre Fehn var en av de store norske arkitektene i moderne tid. Han håndterte stilarter og laget nye stiler med særdeles presisjon. I flere av hans boliger i 60- og 70-årene eksprimenterte han frem geniale løsninger som viste nytenkikng innenfor arkitekturen som få før ham. Villa Norrköping er et slik eksempel. ImageEn enebolig som ikke bare viser hvor god Fehn var i å tenke romløsninger og arealer, men også design på en og samme gang. Villa Norrköping er en fremtidsrettet enebolig som ble oppført i årene 1963-1964 i rødt tegel. Boligen er på 150 kvadratmeter. I 2001 ble eneboligen oppført som bygningsminne i Sverige. Både Palladio og Mies van der Rohe er inspirasjon sies det, men jeg synes det er mye Fehn selv i boligen som ligger på Nordengatan 15 i Norrköping.

Flere av Villa Norrköpings løsninger kommer igjen i moderne boliger hva gjelder alt ifra vindusplasseringer, romløsninger og fasader. Image

Villa Norrköping er en videreføring av modernismens tanker og idealer, men med nytenking som bidrar til å utvikle arkitekturen på en svært positiv måte. Fehn var i flere tiår nytenker men klarte å levere fantastiske bygg på en moderne måte, men samtidig med tradisjonelle trekk. Bildene er lånt ifra internett.

Read Full Post »

 

Kritikken mot modernismen startet allerede på 60-tallet. Med forandringens vinder i bunn begynte man å søke nye formspråk og en samlende karakteristikk på all den arkitekturen som prøvde å utvikle seg fra modernismen ble til Postmodernismen. Postmodernismen omfatter alt ifra de retningene som definerer seg som kritikere til modernismen til nyrasjonalisme og annen moderne arkitektur. Et eksempel fra Norge er Karl Johans gate nummer 7. Se bilde til høyre. Tidsepoken for Postmodernismen kan sies være parallell med mye annen arkitekur og strekker seg faktisk helt ifra 1960-tallet frem til i slutten av 90-tallet om enn at begrepet ikke helt eksisterte i begynnelsen.

Begrepet ble omnevnt fra midten av 70-tallet av bl.a. av arkitekten Charles Jencks. I følge Wikipedia definerte han postmodernisme som «dobbel koding – en kombinasjonen av moderne teknikk med noe annet (vanligvis tradisjonelle bygninger)».

Postmodernismens arv er derfor et brokete omfang av bygninger som både har måttet tåle mye kritikk og ikke alltid har vært helt «heldige» i sitt uttrykk. Andre postmodernistiske bygninger har vært sett på som spenstige kunstobjekter som f.eks. Frank Gehry’s Guggenheimmuseum i Bilbao, Spania fra 1997 (bilde til venstre).

Postmodernismen innholder alltså et brett spekter av arkitektur og må alltså tåle å ikke være en enhetlig arkitektonisk stilart.

Den arkitektoniske utviklingen som har skjedd fra 70-tallet og frem til i dag er i mine øyne den mest spennende. Arkitekter i dag bruker modernismens «fremtidsrettede» tenking og enkelhet i kombinasjon med Postmodernismens varierte og spennende «mulighetsarkitektur». Tilsammen lages derfor boliger og bygninger i dag som tør å hente inspirasjon fra flere stilarter, mikse dem og få frem funksjonelle bygninger med høyt designnivå og materialmessig gode løsninger. God ingeniørkunst mikset med kunstnerlighet og funksjon fra arkitektens penn har derfor gitt oss nye landmerker å hvile øynene på. Både innenfor boligarkitektur og offentlig arkitektur. Se f.eks. Villa Varner på Nesøya (2003-2004) og Den nye norske Opera (2003-3008) . Det er arven fra modernismen og postmodernismen sammen som har fått oss hit. Ikke kritikken av modernismen til tross for at det var grobunnen for utviklingen. Bildene er lånt ifra internett.

 

Read Full Post »

Spør Nordmenn flest om kunstsamlingen til Salomon R. Guggenheims museum i New York, og de fleste vil si at de tenker på hvordan bygningen ser ut, men ikke hva som henger der inne. Frank Lloyd Wrights arkitektur fra 1959 er så overveldende og så fantastisk at selv de mest kjente maleriene og skulpturene ikke trenger igjennom i forhold. Det henger Van Gogh og Mondrian på innsiden, men det er utsiden de fleste ønsker å nyte.

I dag er The Guggenheim på 1071 Fifth Avenue i New York en av byens mest besøkte bygninger og et fantastisk eksempel på etterkrigstidens beste arkitektur. Uten tvil er The Guggenheim et av New Yorks mest kjente landemerker og vil så være i flere tiår frem i tid.

Bygningen har trekk fra moderne japansk arkitektur hvis man ser til de rene hvite linjene, ingen store vinduer og noe lukket i forhold den travle gaten utenfor. Med tanke på at bygningen ble oppført i slutten av 50-tallet, så er det kanskje Lloyd Wright som har vært inspirator for japanske arkitekter istedenfor omvendt. Frank Lloyd Wright, i 1991 utsedd til den fremste amerikanske arkitekten noensinne, har inspirert mange etterfølgere. Guggenheimmuseet har uten tvil vært med på å bidra positivt også til annen type bebyggelse, så som f.eks. moderne boliger.

Lego kom for et par år siden ut med en serie arkitekturmodeller, og selvfølgelig ble The Guggenheim valgt ut. Så for kr. 399 kan du nå få ditt eget Guggenheim hjemme i stuen.

Det er ikke mange bygninger som oppnår en slik stiernestatus og det må vel sies at blant noen av de mest kjente bygningene fra 50-tallet så troner vel The Guggenheim overst, til tross for samtidens mesterverker som Yale University Art Gallery av Louis Kahn, Frank Lloyd Wrights eget Usonian exhibition house, Le Corbusiers United’Habitation, Kenzo Tanges Peace Pavillion, Mies Van der Rohes Farnsworth house, Eero Saarinens General Motor Technical Center og Philip Johnsons Glass house. 50-tallet må vel sies ha vært en god tid for fremstående arkitekter. Etterkrigstidens fremtidshåp og store penger i omløp gjorde dette mulig. Bildene er lånt ifra internet.

Read Full Post »

Older Posts »