Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Postmodernistisk arkitektur’

Postmodernismen er, som skrevet  i de siste postene i bloggen her, ikke en entydig stil innenfor arkitekturen. Uansett må postmodernismen bli sett på som et stilbrudd. Et brudd fra modernismen der arkitekter i årtier prøvde å finne en rød tråd, grunnlegge egne stilarter, ved å bruke inspirasjon fra ulike perioder, og kilder.

Postmodernistiske arkitekter som har vært store «personligheter i sin tid», er bl.a. Daniel Liebskind, Robert Venturi, Aldo Rossi, Sverre Fehn, Renzo Piano som alle vært aktive i perioden fra 1960-1990-tallet. Alle er fremstående arkitekter på hver sin skanse, men som postmodernistiske arkitekter har de alle tildels ulik tilnærmning til tiden, hvis man ser på det arkitektoniske uttrykket i deres arbeid. Fra Daniel Liebskinds kantete, skinnende, brokete og innesluttede bygninger (se bilde nedenfor til høyre) til Renzo Pianos fremtidsrettede, glasbygninger i bølgeformer (bilde til venstre) og Sverre Fehns realistiske og naturnære bygninger. Alt skal inn i postmodernismens arkitektoniske rammeverk.

Definisjonen av postmodernisme er beskrevet som dobbel koding: kombinasjonen av moderne teknikk med noe annet (vanligvis tradisjonelle bygninger) for å få arkitekturen til å kommunisere med publikum og et opplyst mindretall, vanligvis andre arkitekter. Hvis dette er riktig, kanskje det er slik at mange arkitekter ikke tegnet for bruk og funksjon, men som «show off», kun for ære og berømmelse. La oss håpe at historikerne om 100 år ikke vil se på de siste tiårene før årtusendeskiftet innenfor arkitekturen som et resultat av en egoistisk og selvbeskuende tid (som på mange andre områder i samfunnet) , men som en eksprimentativt og innovativ arkitektonisk periode. La oss håpe at fordelen med denne formen for «egoistisk» arkitektur kanskje var å finne en vei videre, en vei som gir rom for nytt?

Jeg ønsker selv å tro at det er bra med individualisme innenfor arkitekturen. Det er da vi får de store resultatene tror jeg. Jeg blir svært fascinert når jeg ser boliger fra arkitekter som hentet inspirasjon ifra f.eks. postmodernistiske bidrag fra sent 60-tall og frem til slutten av 70-tallet.

Boliger med store arealer, gode plantegninger, store vinduer, limtrebjelker, betong, og en porsjon av dagens teknologi. Da får man boliger som ikke bare blir tidløse, de vil også være boliger man mår bra av å leve i. Det beste eksemplet på et slik bidrag innenfor norsk arkitektur er kanskje Villa Busk (se bilde ovenfor til venstre) som ble beskrevet i et tidligere innlegg her på bloggen. Jeg vil ikke tro at Villa Busk var noe annet enn et resultat av en byggherres kravspesifikasjon og en arkitekts genialitet.

Bildene er lånt ifra internet.

Reklamer

Read Full Post »