Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Frank Lloyd Wright fikk i 1902 oppdraget å designe og bygge om boligen til familien Lawrence i Illinois hovedstad Springfield. Resultatet, Dana-Thomas House ble et smykke. Da det var ferdig i 1904 ble boligen sett på som et symbol for en artistisk og unik arkitektonisk fremgang.

Boligen står frem som et udødelig arv fra Prairie Style-perioden. Prairieskolen gjenkjennes av flate horisontale linjer, vinduer i horsiontale bånd, tak med store overheng, solid uttrykk og ornamentbruk. Georg W. Maher, Walter Burley Griffin, William Drummond og Frank Lloyd Wright er noen av de arkitekter som ofte blir løftet frem for å representere denne perioden i amerikansk arkitektur fra begynnelsen av 1900-tallet.

I mine øyne er denne perioden Frank Lloyd Wrights beste tid som arkitekt, til tross for at Fallingwater faktisk ikke ble bygget før over 30 år etter Dana-Thomas house. I 2002 hadde jeg anledning å besøke Dana-Thomas house i Springfield, IL. Noe jeg ble mest begeistret for i boligen var i) kjøleskapkonstruksjonen,  med isinnlasting fra utsiden av huset, ii) hallen og den meget representative trappen til annen etasje, iii) gangen (the conservatory) over til galleriet og til sist iv) spisestuen.

Boligen er plassert på en stor hjørnetomt, noe som tillater at den eser ut og gir plass for flere uterom som hører sammen med rommene innvendig. Arkitekturen boltrer seg på tomten på en måte som gir hver vinkel, hver vegg, hvert lysinnslipp rundt om hele eiendommen tilstrekkelig anerkjennelse og  oppmerksomhet. Dana-Thomas house har fire pene sider.

I 1981 ble Dana-Thomas house solgt for $1 million til State of Illinois og er i dag verneverdig og et historisk landmerke. Mellom 2008-2009 var boligen dessverre stengt for besøkere grunnet økonomisk innsparing, og i 2011 var det stengt for renovering. Nå er det igjen åpent for publikum. Vel verdt et besøk!

Bildene er lånt ifra internet.

 

Frank Lloyd Wright (FLW) er arkitekten som hadde flere karrierer i løpet av sitt liv. I alle periodene leverte han magnifike mesterverker. Jeg har hatt muligheten til å få se flere av hans boliger  og det spennende er at de alle er unike på sin måte, til tross for at han bruker flere elementer om og om igjen. I årene 1936-1939 jobbet en gruppe unge arkitekter sammen med FLW med oppgaven å levere et «retreat» for Edgar Kaufmann og hans familie ca 1,5 timer utenfor Pittsburgh. Et retreat til ca $150.000 der interiør, hovedbolig og gjestehus med garasje inngikk. Kanskje visste FLW at han var på vei å lage historie, eller så jobbet han på uten å vite hva som var på gang? Hvem vet? Resultatet, Fallingwater, er trolig den viktigste boligen i det 20. århundret. Den har alt.

Jeg hadde anledning å besøke Fallingwater i 2002. Et besøk som jeg i dag ser tilbake på som en utrolig viktig inspirasjon i forhold til min interesse for arkitektur. Alt sammenlignes opp imot denne fantastiske boligen. Bruken av materialer, ideen med å bruke elven som «air condition», vinduene, galleriet i overste etasje, veien opp til gjestefløyen, svømmebassenget som ble fyllt av regnvann, terrassene, eldstedet i stuen, garderobene med gjennomlufting, vindussøylen fra første til tredje etasje, fargen på pussen som er brukt på rekkverk og taket opp til gjestefløyen etc. Det er umulig å ikke se det geniale i denne fantastiske boligen. Ok, i ettertid var bruken av armering og betong ikke helt optimalt beregnet i forhold til bygningen og søylene ned i vannet skulle trolig vært snudd. Det har kostet mye i ettertid å rette opp det. Men det at FLW var så forut sin tid i forhold til å finne nye løsninger og bruke nye materialer, viser også hvor fremtidsrettet han var.

Fallingwater ligger i Bear Run, eller Mill Run, Pennsylvania. I et skogsområde der mygg og høy luftfuktighet nesten gjør det umulig å være om sommeren. Vinteren er kald. Uansett årstid er Fallingwater et smykke i disse omgivelsene.

Det at Fallingwater ble gitt som gave til Western Pennsylvania Conservancy av familien Kaufmann er bare så fantastisk. I dag tar 150.000 mennesker hvert år veien innom dette fantastiske museet. Interessant er at i gjesthuset finnes det både Mies van der Rohe møbler og en Tiffany-lampe (verdt ca $ 1 million). En lampe fru Kaufmann fikk i gave av sin sønn. Stilen og smaken er upåklagelig til familien Kaufmann. Kanskje var det også derfor FLW fikk oppdraget å tegne denne «ferieboligen».

Bildene er lånt ifra nettet.

 

Frank Lloyd Wright likte ikke, i følge de som kan historien, gardiner. Istedenfor designet han mønster på vinduene og brukte bly for å lage dette effektfulle alternativet til gardiner. Min første tanke da jeg besøkte Robie House var at denne enestående boligen, oppført i årene 1908-1910, var litt malplassert. Et historisk landemerke i South side Chicago, inklemt mellom annen bebyggelse i campusområdet til University of Chicago. Det var ca 90 år etter at boligen ble oppført. Jeg skjønner jo at det så litt annerledes ut da. Robie House er unik. En bolig som bruker soneinndelingen svært effektivt, og Frank Lløyd Wrights kjente teknikk å lage en smal, mørkt trappeløp som leder opp i en lys og stor stue. Effekten er slående. Du blir bergtatt med en gang du kommer inn i hovedetasjen til Robie House. Soveværelsene i tredje etasje og pikeværelsene over den trippelstore garasjen.

Stuen, med utgang til den store overbygde terrassen er et mesterverk av en stue. Det er egentlig ikke noe å utsette på denne «totalpakken» av en bolig annet enn at tomten er for liten og gir ikke selve huset den respekt den fortjener.

Robie House er bygget i en tidsepoke da arkitektkontoren ofte fikk oppdraget å lage belysningsopplegg, tegne møbler, hageplanering etc. Det gjorde at det ikke kun ble oppført en bygning med fire vegger, tre soverom, stue, kjøkken, bad og vaskerom. Nei, det som ble oppført var en visjon om et liv. Et liv i en bolig for alle i familien og i alle faser av livet til familien. Kanskje var det også bra at Frank Lloyd Wright tegnet møblene, fordi jeg har hørt at flere av boligene faktisk ikke går å møblere noe annerledes enn det Frank Lloyd Wright gjorde. Arkitekturen er så tilpasset den måten han så for seg at livet skulle være til byggherren.

Robie House er i mine øyne en bolig som med noen små tekniske forbedringer ville være en fantastisk plass for en familie også i 2012. Hvis du skal til Chicago er uten tvil Robie House vel verdt et besøk i tillegg til Oak Park. Bildene er lånt ifra internett.

Ecoboliger av halm er ikke akkurat det det finnes flest av i Norge. Men det er et miljøvennlig materiale, og det begrenser nødvendigvis ikke arkitekturen. Mange tidlige halmhusprosjekt har vært koblet til mennesker som har valgt en 100% naturvennlig levestil og derfor har halm fått en litt «alternativ» merkelapp. Men som byggematerial er halm faktisk svært positivt, det er bl.a. giftfritt, krever lite energi og er rimelig.  På nettstedet Halmhuset kan man f.eks. få kjøpt en bok om et halmhusprosjekt. Boligen får du sett på bildet til ovenfor.

Plantegningen ser du i bildet til høyre. Trykk på det for å forstørre det.

Boligen har ikke noen spesielle særpreg kun fordi den har isolasjon av halm, kun noe tykkere vegger.

Et annet nettsted som tilbyr en bok om sitt halmhusprosjekt er A house of Straw. Carolyn Roberts og hennes hjelpere bygget en halmstråbolig til kun $50.000. En bolig som bruker kun 5-10 kwh per døgn.

Andrew Morrison tilbyr e-kurs i halmhusbygging på nettstedet StrawBale. Den svenske ideelle foreningen Etik og Energi gir mye informasjon på sitt nettsted om energiriktig, miljøvennlig og bærekraftig husbygging.

Byggentreprenøren NCC utførte i slutten av 2011 en undersøkelse som viste at tre av fire er villige til å betale for å bo i en energieffektiv bolig. Fire av fem er også villige til å forhøre seg om boligen er bygget på en miljøvennlig måte. Dette er gode nyheter for fremtiden.

I Sverige finnes flere nettsteder der man kan hente inspirasjon, informasjon og fakta om ekoboliger, grønn arkitektur og bærekraftige bygg. Et slik sted er Ekohus.nu, et annet er Ekohus.net og et tredje er Passivcentrum.se. Begge nettstedene har informasjon om leverandører, bilder på ekobygg, forslag til oppvarmningsløsninger, byggemåter, materialer etc. Noen leverandører som finnes i det svenske markedet for ekoboliger er Rekohus, Honkalot, Eco Relief i Brålanda, Ekologibyggarna, Globalhus i Uddevalla, SBI Future Living i Svenljunga og Svenska Klimathus. Emrahus (se bildet nedenfor) leverer passivhus i det svenske markedet og Lågenergihus AB leverer også boliger i dette markedet.

Viktig og si er at det nå begynner å bli en trend å snakke om grønn arkitektur, lågenergihus, eko- og passivboliger. Da det finnes flere ulike navn for energieffektive boliger er det viktig å hente informasjon om hva man faktisk får når man bruker en av disse leverandørene, og hva man kjøper når man kjøper det ene eller det andre.

Hvis man synes at jungelen av leverandører er uoversiktlig kan man istedenfor bruke en arkitekt som hjelper til med å lage den boligen man er ute etter, basert på bærekraftighet i byggeprosessen, miljøvennlighet i materialbruken, energieffektivitet i boligen etc. En slik arkitektbyrå er Grön Linje Arkitektkontor i Göteborg som er Internasjonelt sertifiserade Passivhusarkitekter gjennom Passivhaus Institut Darmstadt.

Hvis man ønsker å bygge energieffektivt kan det være lurt å sjekke litt hva som skjer på den svenske siden av grensen. Det er så mye nytt som skjer innenfor dette området så det gjelder å følge med. Bildet er lånt i fra Emrahus sine hjemmesider.

Når TEK10 (for mer informasjon sjekk nettsiden for byggeregler her) tok over for TEK07 var det ikke de store forandringene som kom. Noen av endringene var skjerpet krav til årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad, strengere krav til bruk av glassareal (maks 20% av oppvarmet areal BRA) og forbud mot å installere oljekjel. TEK 10 innholder at alle bygg må oppfylle bestemte minstekrav. Dette er for å sikre at standarden til den enkelte bygningsdel ikke senkes under det akseptable gjennom tekniske bytter og omfordeling av tiltak. Minstekravene omhandler U-verdier for yttervegger, tak, gulv og vinduer/ dører, samt krav til lufttetthet og solskjerming, men ikke varmeveksling osv. Men hvis man da ønsker å gå et skritt lenger, å bygge en enn mer energieffektiv bolig? Hva sikter man til da? Hva er en Ecobolig i Norge?

Norges forskningsråd og NTNU samlet seg i 2009 om å etablere et forskningssenter rundt ideen med Zero Emission Buildings (boliger med null utslipp). I norsk arkitektur og forskning pågår nå arbiedet med å lage et norsk passivhus. Et hus som står for bærekraftighet igjennom hele linjen. I slutten av 2011 fikk Norges forskningsråd en søknad fra en rad intressenter i norsk boligbygging om å få muligheten til å evaluere boliger med lav energibehov (EBLE).

Mesterhus var først ut i 2010 å leverere et kataloghus i henhold til passivhusreglene. I mai 2010 kunne en familie i Bodø flytte inn i kataloghuset Karita (bilde til venstre). En bolig som i tillegg til å følge TEK10 hadde ekstra isolasjon, tykkere vegger og dermed lavere energibruk. For å lykkes med å lage gode norske passivhus er det flere ting de fleste er enige om at man bør vite mer om og finne gode løsninger til. Bl.a. må man finne ut hva reell energibesparelse i forhold til TEK10 faktisk er, man må få vite mer om hvordan det er å bo i et passivhus, det må undersøkes hvilken risiko det er for fukt i konstruksjoner og hvordan hele byggeprosessen skal være en del av en bærekraftig arkitektur.

Uansett hva en energieffektiv og bærekraftig bolig vil ha for navn i fremtiden er det meget spennende å følge med på hva som skjer innenfor forskningen på dette området. Med forskning og erfaring vil vi kunne oppnå god grønn norsk arkitektur som også vil tåle dagens lys i forhold til god design.

Flere og flere norske ecoboliger blir nå bygget, med liten påvirkning på miljøet, og som samtidig er pene å se på. Jeg håper at Stordalen og andre prominente boligkjøpere begynner å etterspørre grønne løsninger, da vil det gå raskere til vi andre får det også.

 

 

 

I Cascade foothills in Stanwood, i staten Washington, USA, har en lokal arkitekt, Designs Northwest Architects, ferdigstilt the Thomas Eco-House.  Byggherrens ønske om energieffektivitet og bærekraftighet ble satt i fokus for hele prosessen. Det er brukt isolert lettbetong både i innvendige og utvendige vegger, varmepumpe og store vinduer i sør for å få inn sollys. Jeg er usikker på hvor mye Eco denne boligen er i forhold til normal nordisk byggeskikk, men for å være i USA er dette grønn arkitektur deluxe.

Med tanke på klimaet der boligen er oppført skal det ikke ekskluderes at energibruken er kraftig redusert i forhold til andre boliger i området som normalt bruker betydelig mindre isolasjon i henhold til amerikanske byggningsnormer.

Men det er svært interessant at man løfter frem betong som byggematerial i eco-sammenheng, og viser frem en så flott enebolig. Det er meget store fordeler med lettbetong som byggematerial også i forhold til inneklima, og særlig i en fire etasjers bolig med store vinduer.

Boligen har tilsammen fire soverom, tre stuer hvorav stuen i entréetasje er koblet sammen med kjøkkenet og består omtrent av hele arealet i etasjen. Stuen i tredje etasje ligger trukket tilbake som et mezzanine med flott utsikt både ned i stuen og utover gjennom de store vinduene. Gjesterom, media- og familerom ligger i nederste etasjen. Tilsammen har boligen tre baderom og et toalett. Dette er standard i USA, men ville trolig ikke gå igjennom som grønn arkitektur i et nordisk perspektiv med tanke på fokus på lav vannforbruk og energisløsing.

Eco-bolig, og grønn arkitektur defineres ulikt, og selvfølgelig har både byggetradisjoner og klima innvirking på hva vi kaller for eco. The Thomas Eco-House er en amerikansk Eco-bolig, som er betydelig mer energieffektiv og bærekraftig enn mange andre amerikanske eneboliger, og fremforalt viser den vei for amerikanske boligkjøpere at det er mulig å lage bedre boliger som både er energieffektive samtidig som de er pene å se på. Bildene er lånt ifra siden myinteriordesign.us.