Innenfor feltet miniboliger fant jeg en meget pen liten skapning som absolutt kunne ha passet inn i vår nordiske arkitektur. Det viste seg også etter å ha studert plantegningen at boligen faktisk er meget smart, og at den gir inntrykk av å være betydelig større enn de 95 kvadratmetrene den er. På 95 kvadratmeter får du to soverom, garderober, stue, kjøkken og to baderom.

Taket heller brattere enn norske boliger, men denne boligen klær taket meget godt. De høye vinduene som strekker seg i to etasjer gir et meget spennende inntrykk av fasaden. Taket over inngangspartiet dekker for snø og den lille uteplassen har pene dører og lysinnslipp til stuen.

De to soverommene i andreetasjen har god størrelse og i barnerommet kan man enkelt plassere en etasjeseng som muliggjør plass til to barn. Dette er en meget pen bolig på under 100 kvadratmeter, som passer godt til en liten familie.

Det hadde vært hyggelig å se et lite boligområde med denne boligen som utgangspunkt, kanskje med en kombinert garasje og bod separat ved siden av hver bolig. Det finnes mange områder i nærhet av de store byene i Norge som ville kunne prosjektert og solgt denne boligen for under 2.000.000,-. Jeg har stor tro på slike prosjekter. Det bygges dessverre alt for lite i Norge i en målestokk som gjør at familier skal kunne bo i enebolig uten å bli ruinert. Rekkehus og leiligheter er ikke godt nok for barnefamilier, og alle har ikke 4-5 millioner å bruke på bolig.

Tegningene er lånt i fra houseplans.com.

Stilen er upåklagelig, den er tidløs. Baderommet har en mørk tone på fliser og treverk, likt boligens fasade. Kjøkken, stue og soverom er lyse og har store vinduer.

De store utearealene er tegnet slik at de gir boligens uttrykk et sammenhengende formspråk med den innvendige interiøren samtidig som den gir store ekstrarom sommertid, både rett utenfor stue og på taket.

Med sine kun 64 kvadratmeter er dette en meget smart og tøff liten enebolig til en ok pris. De fleste Next House ligger i prisklassen over kr. 20.000 per kvadratmeter, men da inngår mye innredning og annet som ikke kommer med andre prefab-boliger.

Magnus Ståhl er definitivt en arkitekt som har klart å lage god arkitektur på et lite areal.

Bildene er lånt ifra Next House sine hjemmesider.

Innsynen er stor, men samtidig finnes plasser for det private om enn små. Geniale løsninger i forhold til arbeidsrom, soveværelse etc. Men vanskelig selvfølgelig å lage i Norge med den værsituasjonen vi har. Det er en trend i tiden med glassvegger istedenfor vinduer, og noen vil vel ha det til at dette er sterilt og upraktisk. Men jeg liker det hvis det er i en sammenheng.

Byggherren ønsket en bolig der familien kunne leve som nomader. Ingen rom skulle ha et forutbestemt bruksområde.

Jeg synes denne boligen føles like fremtidsrettet i sitt uttrykk som boligen i filmen Mon Oncle av Jacques Tati fra 1958 gjorde i sin tid ( se nedenfor til høyre).

I motsetning til House NA er mange japanske boliger litt innesluttet. I det ene ekstreme hjørnet finner vi U-house av Toyo Ito, med kun et vindu. Men litt imellom finner vi flere boliger som har den der innestengte følelsen, og ofte ser ut som om man ikke har møblert boligen i det hele tatt.

Takeshi Hosaka har tegnet Room Room utenfor Tokyo, et minihus på 72 kvadratmeter bygget for en familie med to voksne og to barn. Boligen har mange små vinduer som slipper inn lys, og må man si, hjelper til å holde alt støy, søppel og urban eksos utenfor.

Room Room er bygget i et gatehjørne og på fine dager kan takterrassen brukes med fordel for å oppleve litt av omgivelsene.

I nesten alle deler av Asia begynner nå det bli så lite plass i storbyene at arkitekter må bruke all sin genialitet til å finne løsninger for familier som vokser. Penger er oftest ikke problemet, plassmangelen er.

Små boliger er noe de fleste utenfor vesten må forholde seg til. Vi begynner å måtte tenke på samme måte også her i Norden da miljøet, strømprisene, byggekostnadene og tomtprisene lager større og større problemer også for oss.

Arkitektene i Japan har lenge jobbet med disse utfordringene. Kanskje får vi se mer av norske miniboliger i fremtiden. Jeg gleder meg til å se hva som kommer.

Bildene er lånt i fra internet.

Jeg har tidligere skrevet om Stephen Atkinson som tegnet hytten til venstre som er bygget i Colorado, USA. Den lille hytten har både kjøkken og baderom og er svært interessant i forhold til at hytten enkelt kan utvides i alle retninger og fortsatt være svært pen, fortsatt rimelig og meget funksjonell. Se tegning til høyre.

Stephen Atkinson er en prisbelønt arkitekt som siden 2000 har hatt sitt eget arkitektkontor. Hans bygninger plasseres gjerne i vild natur, og samspiller gjerne med omgivelsene på en god måte. Alt han tegner tar utgangspunkt i et minimalt ressursbruk og enkelhet er en av hans merkevarer.

Zachary house er et annet av Atkinsons minihusprosjekt som jeg synes er svært spennende. Se bilde nedenfor.Ved å gjøre boligen lett tilgjengelig fra utsiden åpnes muligheter opp for at boligen skal oppfattes som større enn den egentlig er. Dette ute-inne samspillet tiltaler meg ofte og det er noe jeg mener bekrefter god arkitektur.

Bildene er lånt ifra Studioatkinson.com.

Januar: Minihus, små boliger og effektive løsninger – Jeg har alltid vært fascinert av arkitekter som har brukt tid på små arealer. Det har jeg skrevet en del om tidligere bland annet om Gary Chang’s leilighet i Hong Kong og the 99 K House Competition.

Februar: Eco-boliger og grønn arkitektur – Fremtiden er grønn. Hvis ikke bor vi ingen steder på denne planenten. Jeg har skrevet om utleieboliger på Teneriffe, grønn arkitektur med god design, boliger under jord etc. Det blir mer om dette i februar.

Mars: Frank Lloyd Wright – En av mine absolutte favorittarkitekter. Soneinndelingen, ekstraordinære løsninger, bruken av forskjellige takhøyde og fokusen på hvordan artifisielt lys og sollys samspiller etc. Fallingwater er nevnt i bloggen, men ellers er han alt for lite tilstede. Det blir det endring på.

April: 60-70-tallet og postmodernismen – Mye som blir bygget i dag har tydelige trekk fra postmodernismen. Henter vi inspirasjon ifra postmodernismen og blander dette med samtidens arkitektur liker jeg det ofte svært godt har jeg funnet ut.

Mai: Update USA 2012 – Philip Johnson, Richard Meier, Michael Graves, Cesar Pelli, Robert A.M. Stern, Peter Pennoyer, Robert Rogers,  Jonathan Marvel og Jaquelin T. Robertson. Store navn i USA de siste årene.

Juni: Sommerboliger – Kule sommerboliger enkelt og greit.

Ser frem til å få følge av alle som er interessert i arkitektur også i 2012. Kommenter gjerne innleggene.

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

Mvh

John-Erik Hassel

Eichler ønsket å lage gode samfunn, boliger til vanlig folk men med god design.

Bl.a. gav Steve Jobs, som vokste opp i et Eichler home, boligen sin æren for å i senere tid ha vært i stand til å lage produkter av god design til massmarkedet.

Eichler var en visjonær og tjente ikke mye penger på sine selskaper, men han laget mange svært vellykkede “boligsamfunn” i Californien som fortsatt blir sett på som svært gode boligprosjekter.

Flere av boligstrøkene og boligene til Eichler har vært bakteppe for flere kjente filmer, bl.a. i Social Network fra 2010. Eichler homes var et av USA’s mest kjente og omtalte boligbyggerselskapene i perioden og lyktes gjennom god design og kvalitet.

Joseph Eichler ble i 1958 uteslutet av National Association of home builders fordi han ønsket å innføre en ikke diskriminerende regel for boligene sine. Alle, uansett religion og rase, skulle få mulighet til å kjøpe et Eichler home.

Det hadde vært gøy om vi hadde en mer visjonær planlegging av boligområder i Norge enn å lage en standart for Lykkeboprosjketer rundt om i landet.

Bildene er lånt i fra internett.

I dag er slottet et luksuriøst og velrennomert golfhotell. Men da det ble bygget 1911-1914 var det som bolig til familjen Knut Henrik Littorin, tegnet av Sveriges da fremste arkitekt Ferdinand Boberg som frem til første verdenskrig sto bak flere store prosjekter.

Selve hovedbygningen i jugendstil har 35 rom og dørerne i selskapsrommene i første etasje leder ut på en terrasse som ved hjelp av en flott stentrapp leder ned til slottshagen. Alt er symmetrisk, bygget er i tre etasjer og vinduene fra første etasje og oppover blir mindre og mindre slik at hovedetasjen skal fremstå som mer praktfull en de øvrige. Helt i slottsarkitekturens rendyrkede formspråk. Boberg tegnet ikke bare bygningen men også innredningen og mange av møblene. Dette var i en tid da en arkitekt fikk betydelig mer ansvar enn de får i dag. Slottet har forøvrig et biljardbord fra 1914 som ble kjøpt inn av byggherren. Slottet hage er på 82.000 kvadratmeter. Bjertorp går for å være Sveriges yngste slott.

Knut Henrik Littorin var sønn av den meget velstående Sven Henrik Littorin. Formuen til familien kom gjennom forretninger innen olje og gass i Russland. Knut Henrik Littorin jobbet for Nobel’s oljevirksomhet i Russland og ble også utnevnt til Norsk konsul i Moskva i en periode. En meget stor sum ble brukt for å bygge Bjertorp på samme plass der han vokste opp. Knut Henrik lyktes i å fly fra Russland i hest og vogn i 1917 da Bolsjevikene innledde revolusjonen. Han byttet klær og plass med kjørekarlen når han nærmet seg grensen, og på den måten overlevde han reisen hjem. Kjørekarlen ble henrettet. Knut Henrik levde deretter de siste 22 årene av sitt liv på Bjertorp i stille og rolige omgivelser.

Jeg liker ambisjoner innenfor arkitektur. Med Bjertorp viser både arkitekt og byggherre ambisjoner. Det er flott å se. Bildene er lånt ifra slotthotellets hjemmeside.

Southampton house, Long Island, NY (se bilde til venstre) er et 1100 kvadratmeter stort sommerhus tegnet for en familie på fire der både rom for tjenestefolk og gjestesviter sloss om plassen med store representative salonger. Long Island, NY er kjent for sine ville sommerfester og da det kun er et par timers reise fra Manhattan ut til Southampton på Long Island har dette området blitt et sentrum for de rike om sommeren.

Bak huset ligger stranden men også et fantastisk svømmebasseng. (Se bilde til høyre).

Boligen er ifra 2009.

Det finnes flere Alexander Gorlin villaer verdt å sjekke ut på hjemmesiden til Alexander Gorlin Architects, byrået som Gorlin startet i 1987 etter studer ved Yale University.

To boliger jeg ønsker å løfte frem er  Villa Jovis, Jupiter, FL og Villa Marittima, Shelter Island, NY. Se bilder nedenfor.

   Villa Jovis til venstre og Villa Marittima nederst. Det finnes romersk, klassisk og moderne trekk i disse boligene. Fremforalt er det gjennomført i minste detalj og det er tydelig at det har kostet noen kroner å bygge disse boligene. Jeg liker også at helheten, tomten, terrassene og møbler er planlagt samtidig med arkitekturen.

Det hadde vært interessant å se en Gorlin-bolig i Norge, men dessverre er det få som bruker $15-20 miljoner på en bolig i våre strøk. Og bra er kanskje det.

Bildene er lånt ifra Gorlin Architects hjemmeside.

Bolig nummer to er House near Kyoto Gosho (bildet til venstre). Denne er laget for en familie på 2 + 2 på en tomt som kun er 73 kvadratmeter. Boligen er ifra 2011 og skiller seg kanskje ikke så mye i forhold til House in Kamigyo når det gjelder forutsetninger og bruken av townhousemetodikken.

Men innvendig er det tydelig at Waro Kishi bruker mer stål og aluminium for å få inn mer lys i boligen. De to boligene er også spesielle i forhold til at de er resultater av en kreativ arkitekt som måtte kjempe med restriksjoner og regler innenfor japanske bygningskoder.

Jeg liker Waro Kishis røffe stil. Innvendig er det ofte høyt i tak, godt lys og svært gode løsninger, til tross for små tomter og bygninger på alle sider. Utenpå er bruken av betong ofte et varemerke for Waro Kishis urbane arkitektur.

Den tredje boligen er House in Musashino-Hills (bilde til venstre). Denne luksusboligen er designet for en enslig kvinne og ligger i Tokyo. Boligen fra 2005 har tre etasjer. Grunnet at byggherren jobber hjemmeifra har boligen et tydelig skille mellom private og sosiale soner. En stålkonstruksjon gir boligen mulighet for store glassflater og mye lysinnslipp.

Det hadde vært gøy å se en bolig signert Waro Kishi i Norge en dag. Vi får håpe det skjer.

Bildene er lånt ifra K.Associates nettside.

Uterommet blir lukket og utilgjengelig for besøkeren samtidig som det kommer inn i boligen ved at arkitekten bruker glassvegger som skille mellom ute og inne.

Fra gaten er boligen lukket, men alikevel utrolig interessant. Den ser snobbete ut, frekk og stilfull samtidig. Hva bakgården skjuler er hemmelig for beskueren som kun ser boligen fra veien.

Glassveggen i bakkant av boligen slipper inn lys og gir samtidig boligen et luftig uttrykk.

Jeg tenker at det ikke kan være enkelt å eie en slik bolig når den er innhegnet fra alle kanter, fordi jeg hadde så ønsket å få vist hvor fantastisk bolig jeg egentlig hadde. Men det er jo typisk japansk arkitektur at man mange ganger skjuler de fantastiske løsningene som kun er til for eieren og inviterte gjester.

Når jeg ser bildene til denne boligen må jeg studere dem lenge. Jeg ønsker å få anledning til å vite mer hvordan livet i denne boligen foregår. House in Wakayama står fortsatt snart ti år etter at den ble bygget som en meget stor inspirasjonskilde for meg. Jeg ønsker at jeg en gang kunne fått sett den “live”.

Bildene er lånt ifra K-Associates hjemmeside.